Hopp til innhold

Ordførere mener de ikke har rasisme i kommunen

Kun Oslo har en konkret handlingsplan mot etnisk diskriminering. Det kommer frem i en rapport fra Norsk Folkehjelp, som har kartlagt kommunene. Nå krever flere organisasjoner en nasjonal handlingsplan.

Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom

ANTIRASISMEUTFORDRINGEN: Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom, her ved Reidun Ryland og Philip Rynning Coker, har sendt rapporten «Antirasismeutfordringen» til alle landets ordførere.

Foto: Fouad Acharki / NRK

I rapporten «Antirasismeutfordringen» har Norsk Folkehjelps «Solidaritetsungdom» spurt landets ordførere om hvorvidt kommunene deres har en lokal handlingsplan mot rasisme. En handlingsplan kan omfatte forskning, forebyggende arbeid og andre tiltak.

– Det er kun Oslo som har en ordentlig og konkret handlingsplan mot rasisme i Norge gjennom OXLO. Men det som var aller mest oppsiktsvekkende var at noen ordførere hevdet at de ikke har et rasismeproblem overhodet i sin kommune, sier nestleder for Solidaritetsungdom, Philip Rynning Coker.

Her kan du lese rapporten «Antirasismeutfordringen».

Har ikke plan mot rasisme

Av landets 428 kommuner var det 168 som besvarte undersøkelsen. Bare ti kommuner kunne vise til planer som involverte arbeid mot rasisme, og altså kun Oslo som hadde en konkret handlingsplan. Her er noen av ordførernes svar i undersøkelsen.

  • Vi har ikke plan mot rasisme. Har vel egentlig heller ikke vært ett problem i vår kommune.
  • Rasisme er egentlig en fraværende problemstilling her.
  • Så langt ingen tilbakemeldinger som tyder på at dette er ett stort problem.
  • Det er nok bare X kommune som realistisk sett vil ha problemer med dette, de andre kommunene er såpass små.
  • Vi har hatt en pause i mottak av asylsøkere/flyktninger fra vi mottok mange burmeser for en del år siden. Disse er godt integrert og det er ikke rapportert om episoder av rasistisk karakter de seinere år.
  • Så vidt jeg vet, har kommunen vår en handlingsplan mot radikalisering og ekstremisme, men ikke en egen mot rasisme.

– Ikke nødvendig

Den blåblå regjeringen har lansert to handlingsplaner mot diskriminering; en mot diskriminering av homofile, lesbiske og transpersoner og en mot antisemittisme. Statssekretær i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Kai-Morten Terning fra Fremskrittspartiet, mener det gjøres nok på denne fronten allerede.

Kai-Morten Terning

ØKONOMISK OPPREISNING: Statssekretær i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Kai-Morten Terning fra Fremskrittspartiet, sier at forslaget for det nye diskrimineringsvernet vil blant annet åpne opp for økonomisk oppreisning hvis man blir diskriminert.

Foto: Fouad Acharki / NRK

– Regjeringen har en rekke tiltak for å bedre arbeidet mot rasisme og diskriminering. Vi har styrket arbeidet mot hatkriminalitet, vi kommer snart med en strategi mot hatefulle ytringer og det er nettopp fremmet et forslag om et nytt og styrket diskrimineringsvern.

NRK har vært i kontakt med ti forskjellige organisasjoner som alle mener at myndighetene bør komme en handlingsplan mot rasisme. Terning mener det ikke er nødvendig med en bred plan.

– Rasisme og diskriminering tar vi på alvor selv om vi ikke har en overordnet handlingsplan.

– Blir oppgitt

Rune Berglund Steen

VIL HA FLERE PLANER: Leder ved Antirasistisk Senter, Rune Berglund Steen, ønsker seg en overordnet handlingsplan og mot rasisme og en egen plan mot muslimhat.

Foto: Fouad Acharki / NRK

Den sittende regjeringen er den første siden 1998 som ikke har hatt en handlingsplan mot etnisk diskriminering. Leder ved Antirasistisk Senter, Rune Berglund Steen, mener at regjeringen gjør altfor lite.

– De snakker om noen veldig få grep som de gjennomfører nå. Men disse to-tre tiltakene er ikke en helhetlig politikk mot rasisme og diskriminering. En helhetlig politikk involverer flere departement gjennom mange ulike tiltak over lengre tid. Og det har vi dessverre ikke i dag, sier Steen.

Reidun Ryland er leder for lokallaget til Solidaritetsungdom på Blindern i Oslo. Hun mener det er håpløst av regjeringen å kun lage handlingsplaner for enkelte grupper.

– Jeg blir oppgitt, rett og slett. Når du har et problem som oppstår i flere grupper og man har løsningen, så er det helt håpløst og lite effektivt å bare rette det mot enkelte grupper, mener Ryland.