Ønsker sunn hurtigmat velkommen

Ifølge Statens institutt for forbruksforskning danker sunne hurtigmat-alternativer ut hamburgerkjedene i hovedstaden.

Det er en utvikling ernæringsfysiolog Camilla Andersen ønsker velkommen.

– Jeg synes det er fint å se at folk blir mer bevisst på å spise variert, velge gode råvarer og øke inntaket av fisk, sier Andersen.

På Lillestrøm torv må hamburgerkjeden «Burger King» forlate sine lokaler etter 15 år, fordi de ikke får forlenget husleien. Senterledelsen ønsker sunnere alternativer inn.

I Oslo sentrum er heller ikke «McDonald's» lenger ønsket velkommen på Aker brygge og i Østbanehallen.

• LES: Luksusbutikker vil ikke ha McDonald's som nabo

Minste motstands vei

Ettersom kundene ber om sunnere alternativer, vil utsalgsstedene tilpasse seg, sier Andersen. Men hun mener også at folk må innse at utsalgsstedene ikke er opptatt av sine kunders helse, men av profitt.

– De sier at det er vi forbrukere som styrer hva som skal være tilgjengelig, så hvis vi savner noe må vi be om det, sier hun.

– Vi er glad i å ha det enkelt og da velger vi minste motstands vei.

Mens ernæringsfysiologen mener det egentlig ikke finnes sunn og usunn mat, men heller usunne mengder, tror hun større inntak av næringsrik og frisk mat vil gi mindre lyst på pølser og hamburgere.

– Du må se på ditt totale kosthold. Består det i størst grad av mat som gjør kroppen glad, tåler den en tur innom «burger-sjappa» av og til.

• LES: McDonald’s har faktisk burgeren med færrest kalorier
• LES: Bare en av fire sushi-steder fikk bestått

Oslo-trend

Handelsforeninger i Trondheim, Stavanger og Bergen NRK har vært i kontakt med kjenner seg ikke igjen i utviklingen.

– Som ernæringsfysiolog er det vanskelig å si hvorfor det er slik, men det kan kanskje ha noe med at det bor flere mennesker fra andre land og kulturer i hovedstaden.

Selv om utviklingen først og fremst er en Oslo-trend, tror Andersen de sunne alternativene også gradvis vil bli mer tilgjengelig utenfor byene.

– Jeg bor på landet selv, i Lommedalen i Bærum, men vår nærbutikk har faktisk tatt inn sushi på forespørsel, slik at vi også kan være «trendy» her, smiler hun.

Miljøgifter og tungmetaller

Helen Engelstad Kvalem har forsket på mat og miljøgifter for Folkehelseinstituttet, samtidig som hun er førsteamanuensis i ernæring ved Bjørknes Høyskole.

Ifølge myndighetenes kostholdsråd bør sårbare grupper som gravide og ammende ikke spise mer enn to porsjoner fet fisk i uka, på grunn av høye forekomster av miljøgifter og tungmetall i noen fisketyper.

– Du skal spise mye sushi for å få i deg for mye av disse miljøgiftene. Det tilsvarer to store middagsporsjoner i uken, sier Engelstad Kvalem.

I 2006 kom Vitenskapskomiteen for mattrygghet med en vurdering av helsefordelene sett opp imot risikoen ved inntak av miljøgifter i fisk.

• LES RAPPORTEN: Et helhetssyn på fisk og annen sjømat i norsk kosthold
• LES: Forsker: – Gravide bør unngå for mye fet fisk

Ved å velge bort de fisketypene som både er truet og inneholder mest miljøgifter, kan man også gjøre framtidige generasjoner en tjeneste, mener Engelstad Kvalem.

– Vi må ha to tanker i hodet samtidig, at det vi spiser er både sunt og bærekraftig. Men de fleste spiser for lite fisk, som gir oss Iod, vitamiin D, selen og sunne fiskefettsyrer.

Disse sushibitene mener ernæringsfysiologen du bør velge bort, enten fordi artene er truet eller produksjonen er en trussel for miljøet:

1. Scampi
2. Tunfisk
3. Kveite