Ønsker ikke elektriske gravlys

– I våre vedtekter står det at alt som settes på en grav skal kunne kastes i komposten. Når disse lysene slutter å virke, må de behandles som spesialavfall, sier konstituert direktør for Gravferdsetaten, Stein Olav Hohle.

Elektriske lys, som enten er batteri - eller solcelledrevne, har blitt et stort problem, skriver Osloby. I dag kastes som regel disse lyktene enten i beholdere for restavfall eller kompost. Å sette opp egne dunker for el-avfall er ikke et alternativ, mener etaten.

– Da går vi jo i mot vårt eget vedtak om at all pynt skal kunne kastes i komposten, sier Hohle.

• Les også: Er denne gravlunden fin?

Kostbart

Gravferdsetaten mener det også er et kostnadsspørsmål.

– Å kjøpe inn hundrevis av dunker for el-avfall blir svært kostbart for oss. Dessuten koster det mye å levere inn dette på gjenvinningsstasjonene, sier Hohle.

Han er heller ikke sikker på at folk hadde kastet el-avfallet i riktig beholder.

– Vi ser allerede at folk kaster restavfall i kompostdunkene og omvendt, selv om vi skilter godt, sier Hohle.

– Hva kommer dere til å gjøre med de elektriske gravlysene dere finner?

– Vi kommer ikke til å fjerne disse, men vi oppfordrer på det sterkeste folk til å bruke de vanlige stearinlysene, sier Hohle.

Viktig symbolhandling

Å tenne gravlys har blitt stadig mer vanlig i Norge. Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) har siden 1991 spurt folk om de har tent lys for å minnes sine døde. (se faktaboks)

– Vi ser at denne skikken er blitt veldig populær. For mange er det å lyse opp en grav en viktig symbolsk handling for å minnes sine kjære, sier forsker ved KIFO Olaf Aagedal.

Han tror nordmenn har blitt påvirket av reiser til utlandet og store mediebegivenheter.

– Da kong Olav døde og etter 22.juli var det mange som tente lys. Det er en skikk som alle kan gjøre, på tvers av religion og kultur, sier Aagedal.

Ville stenge kirkegårdene

Det er ikke første gang det har vært konflikt mellom gravferdsetaten og publikum. På slutten av 50-tallet ønsket Oslo kirkevergekontor å stenge portene til gravplassene på julekvelden fordi så mange ønsket å tenne lys.

Argumentet den gang var at det så stygt ut når lysene brant ut.

«En del kan nok synes at lysene som blinker på kirkegården er et vakkert syn, men for mange gir det også en følelse av spøkelsesaktig uhygge i mørke vinterkvelder. Det er heller ikke så hyggelig å se igjen kirkegården juledagsmorgen. Da får en den samme stemning som en har i stua etter at gjestene er gått»

Sitatene er hentet fra artikkelen «Dei døde sin dag» i boka «Døden på norsk» (1991, red. Olaf Aagedal)

Bør vise velvilje

Aagedal mener gravferdsetaten bør vise vilje til å etterkomme folks ønsker så langt det lar seg gjøre.

– Folks sorg må man ta på alvor. Hvis elektriske gravlys viser seg å være noe mange ønsker å bruke, burde etaten forsøke å innfri dette, sier Aagedal.

Han tror likevel det er mange som også foretrekker de tradisjonelle stearinlysene.

– Det er store følelser knyttet til gravene, og mange vil nok kvie seg for å bruke noe som ikke er ekte. Lyset representerer det forgjengelige, og det stemmer dårlig med et elektronisk lys.