Ønsker seg mer tid hos pasientene: – De ser at vi stresser

– Det er syke, gamle folk vi går til. Vi burde ha tid til å yte den omsorgen de trenger og ha tid til å prate, uten å måtte stresse av gårde, sier Reenskaug.

Elbilen fra Oslo kommunes hjemmetjeneste er parkert i en gate på Kampen i bydel Gamle Oslo.

I dag er hun eneste sykepleier på jobb, med ansvar for to lag med fem hjelpepleiere og ufaglærte i hvert. Da blir det fort litt ekstra å gjøre.

– Pasientene ser at vi stresser, og det synes ikke jeg er noe hyggelig.

Reenskaug støtter Oslo Arbeiderpartis valgløfte om å bruke over én milliard på eldreomsorg de neste fire årene, finansiert ved å innføre eiendomsskatt.

Omsorg med stoppeklokke

På jobbtelefonen har alle som jobber i hjemmetjenesten i Oslo dagens arbeidsliste.

Hver gang Reenskaug går inn til en bruker starter hun et program på telefonen. Det lar henne skrive rapporter ute, og registrerer hvor lang tid hun bruker hos hver person hun besøker.

– Det er beregnet cirka hvor mye tid man skal bruke per oppdrag. Du har så og så lang tid på øyedrypp, å lage mat eller stell. Bruker du mer, går det utover andre brukere, forklarer hun.

– Etter samhandlingsreformen er det flere faglige utfordringer enn før, og vi står ofte uten nok fagfolk på jobb i helger. Det er både trist og uforsvarlig.

Derfor ønsker hun seg også flere fagfolk på jobb.

– Ment for å gi forutsigbarhet

Byrådsleder Stian Berger Røsland (H) avviser at kommunen gir omsorg med stoppeklokke. Skjemaet hjemmetjenesten bruker er ifølge ham ikke en låst tid pleierne skal bruke hos hver pasient.

– Jeg tror det er fornuftig at man har noen planer for hvordan dagen skal organiseres. Det er viktig for at brukerne kan vite omtrent når de får besøk fra hjemmetjenesten, sier han.

– Det er ingen som mener at planleggingsverktøyet skal brukes på den måten at man går før jobben er gjort, sier han.

Det bekrefter også eldrebyråd i Oslo, Aud Kvalbein (KrF).

– I den nyeste brukerundersøkelsen sier 89 prosent av brukerne at pleierne alltid eller nesten alltid har nok tid til de oppgavene de skal gjøre.

Men for Reenskaug er utfordringen at lista ikke tar hensyn til uforutsette hendelser.

– Det er satt opp tider til en hel arbeidsdag, så når du først bruker lengre tid hos én, så må du bruke mindre tid hos en annen, sier hun.