En 19 tonn tung statue ble i dag kjørt inn på Jernbanetorget i Oslo.
En diger hammer som knuser et hakekors skal være et krigsminnesmerke over Osvald-gruppen, og avdukes på fredag.
Hans O. Felix er leder i den antifascistiske komiteen for Osvald-sabotørene og de falne ved NSB, som står bak statuen. Han er fornøyd i dag.
– Jeg er fornøyd med at vi får et monument her utenfor Østbanehallen som markerer både Osvald-gruppen og de falne fra NSB som var helt nødvendige å ha med som medhjelpere i aksjonene, sier Felix.
- LES OGSÅ: Strid om planlagt minnesmerke
– Brutal propagandakunst
Det er mange som har ment noe om både utseende og plassering av monumentet som skal hylle Osvald-gruppa, den kommunistiske motstandsgruppa under annen verdenskrig.
- LES OGSÅ: Asbjørn Sunde og Osvald-gruppa
Blant kritikerne er Harald Stanghelle fra Aftenposten som mener minnesmerket er lite gjennomtenkt.
– Dette er brutal propagandakunst i Oslo i 2015 i et stort og viktig offentlig rom. Østbanehallen er en veldig fin bygning og monumentene som blir satt opp i 2015 bør være i stil med bygningene de skal kle. Dette er et byrom som svært mange passerer, sier Stanghelle.
Avdukes på fredag av tre veteraner
Heller ikke byantikvaren er fornøyd.
– Vi er opptatt av at Østbanebygningen skal få fremstå som det viktigste monumentet her og ikke måtte konkurrere med diverse installasjoner, sier byantikvar Janne Wilberg.
Men strid til tross, nå er minnesmerket ferdig og klart for avduking.
Det skjer, neppe helt tilfeldig, på 1. mai, som tradisjonelt er arbeidernes internasjonale kampdag. Tre veteraner fra gruppen skal stå for avdukingen.
– Pekte seg klart ut som beste alternativ
Audun Eckhoff er direktør på Nasjonalmuseet. Han sier det stilles store krav når kunst plasseres i det offentlige rom, som her på Jernbanetorget.
– Jeg har stor sans for at man vil ha et monument omkring sabotasjeaksjoner under krigen, men jeg setter spørsmålstegn ved utformingen og forholdet til byrommet. Jeg reagerer på uttrykket, som er veldig direkte og har fått enkelte til å snakke om sovjetkunst, og på størrelsen, sier Eckhoff.
Hans O. Felix satt som formann i juryen og har ingen dårlig samvittighet for verken plassering eller utseende.
– Dette pekte seg klart ut som det beste alternativet av det som kom inn. Det er klart det har et tydelig språk og kan skape debatt, men det er ikke noe galt i dette. En enstemmig jury står bak valget, sier han.
- LES OGSÅ: Inn i varmen – ut i kulda
- LES OGSÅ: Sabotøren på Sinsen