NRK Meny
Normal

Olapakkas far sier nei takk til brød

Han tjente millioner på firmaet som leverer tradisjonelle norske matpakker til kiosker og bensinstasjoner over hele landet. Etter fem år og 30 kg i vektøkning, fikk han nok.

Tor Foseid

Thors metode: Legg igjen brødskivene og kos deg med pålegget. Gevinsten er slanke linjer og bedre helse.

Foto: Signe Karin Hotvedt/NRK

Thor Foseid

Thor Foseid gikk ned 30 kg ved å kutte brød og sukker.

Foto: Signe Karin Hotvedt / NRK

Thor Foseid (63) solgte firmaet, og klødde seg i hodet. Ja, for det var jo merkelig at han som fulgte alle råd fra myndighetene og spiste tradisjonell brødmat likevel la kraftig på seg?

Smurte matpakker om natta

Noen år tidligere var han banksjef i DNB, men så våknet gründerånden. Han bygget opp firmaet og smurte, pakket og kjørte matpakker på natta.

Han spiste dem også, og vekta skjøt i været, mens helsa skrantet. 50 år gammel skjønte han at noe måtte gjøres.

I dag, 13 år etter at han solgte firmaet, ser Thor yngre og sprekere ut enn da han var matpakkas fremste ambassadør i kampen mot «den usunne bensinstasjonsmaten».

Det tok ham lang tid å skjønne at det var nettopp matpakka med grovbrød, leverpostei, ost og salami som gjorde ham feit.

30 kg forsvant på 7 måneder

De 13 årene har han brukt til å lese om kosthold. Da han la om matvanene, forsvant 30 kg på bare sju måneder.

– Det skjedde forbløffende lett, smiler han.

Han kuttet ut mye av det myndighetene sa han burde spise. Han sov bedre, fikk mer ro i livet. Etter hvert som kiloene forsvant, ble han også mer aktiv fysisk.

Trude Ottesen og Thor Foseid

Trude Ottesen og Thor Foseid.

Foto: Signe Karin Hotvedt / NRK
Lavkarbobrød

Thor har eksperimentert mye på kjøkkenet med å bake brød uten hvetemel og gjær.

Foto: Signe Karin Hotvedt / NRK

I dag elsker han å seile. Han har en liten seilbåt liggende på Gran Canaria, der han og samboer Trude (55) tilbringer stadig mer tid.

Han sier at helsa og trivselen som 63-åring til og med er bedre enn slik han var som 35-åring.

Tester NRK-maten

Jeg inviterer ham på formiddagsmat i NRK-kantina. Vil han finne noe som passer? Jeg er litt engstelig, men tenker at han nok blir glad over å se den velfylte salatbaren vår.

Men Thor kommer ikke så langt en gang. Han hiver seg over det første han ser, nemlig tradisjonelle smørbrød med reker og roastbeef.

Jeg forsøker å peke i retning av «slankesmørbrødene» uten smør, majones og remulade. Men Thor vil ikke høre.

– Majones og remulade er lavkarbo. Og her er masse lekkert pålegg. Jeg tar bare vekk brødskivene under, sier han kjapt.

Dermed er det kanskje ikke like vanskelig å unngå karbo som jeg hadde trodd …

Et kosthold for krisetider

Men er det ikke litt uetisk da, å bare spise pålegget?

– Vi lever i et samfunn av overflod, og det burde ikke være nødvendig å spise mat som gjør oss syke. Karbohydrater er veldig effektivt for vektøkning og er viktig å ha i krisetider. Men vi lever ikke i krisetider med matmangel.

Men tilbake til starten:

Da Thor Foseid begynte å lese om kosthold for å få bukt med valkene, brukte han seg selv og samboer Trude som forsøkskaniner. De spiste det samme, hadde omtrent samme aktivitetsnivå.

Men Trude forble slank, og Thor økte stadig i vekt. Det var vanskelig å forstå hvorfor, så han begynte å føre logg.

Gjennombruddet kom da han begynte å måle blodsukkeret før og etter måltider, og oppdaget at han og Trude responderte ulikt på maten.

Slave av blodsukkeret

Hans blodsukkerstigning var mye brattere enn hennes, og hans falt også raskere, og brattere. Han ble stort sett alltid sulten og urolig før henne. Han følte seg som en slave av eget blodsukker.

– Det var utrolig tungt å kjempe mot blodsukkeret med viljen. Jeg skjønte at jeg måtte endre det via kosten, for slik kunne jeg ikke leve, sier han.

– Jeg fikk aldri «fred». Det var som å leve på en berg- og dalbane, slik jeg etter hvert har skjønt at mange som sliter med overvekt har det.

Da Thor var på sporet, leste han alt han kom over, kontaktet leger og ernæringseksperter, leste forskningsrapporter og relaterte det til egne erfaringer og egen kropp.

Ekspertene uenige

Rapporter og eksperter pekte i ulike retninger. Noen mente at grovbrød og poteter er bra, mens lavkarbotilhengerne mener at dette ikke er løsningen.

Alle synes å være enige i at gjennomsnittsvekta i Norge øker, men nøyaktig statistikk for hele befolkningen finnes ikke. Men dette er ifølge Folkehelseinstituttet uomtvistelig:

"Stadig flere voksne menn og kvinner passerer grensen for det som WHO definerer som overvekt og fedme. Vektøkningen går raskest blant unge voksne."

Moderat lavkarbo

Lege og førstelektor Jan Helge Halleraker ved Høyskolen i Haugesund er tilhenger av et moderat lavkarbokosthold for alle.

Myndighetenes anbefaling om 60 prosent karbohydrater, ønsker han å halvere:

– Spis maks 30 prosent karbo, råder Halleraker.


I denne videoen forklarer Halleraker hvordan inntak av karbohydrater og helse henger sammen. Han mener at vi må kutte sukker, og skifte ut en stor del av karbohydratene i vanlig norsk kosthold med sunt fett.

I de nye offisielle norske kostholdsrådene anbefaler helsemyndighetene folk som vil gå ned i vekt å begrense inntaket av sukker og fett (særlig mettet fett som smør og flesk). I tillegg rådes vi til å spise mer grovt brød, frukt og grønnsaker. Poteten er fjernet fra "5 om dagen", så de to "skolene" nærmer seg noe.

Advarer mot smør og bacon

Overlege Kjetil Retterstøl ved Lipidklinikken på Rikshospitalet.

Overlege Kjetil Retterstøl ved Lipidkinikken på Rikshospitalet

Foto: Ronald Hole / NRK

Overlege Kjetil Retterstøl ved Lipidklinikken på Rikshospitalet er en av Norges fremste eksperter når det gjelder helse og kosthold.

Han sier at redusert inntak av mettet fett, helst ned til 10 energiprosent, er et helsepolitisk mål i Norge. Dette bygger på råd fra Verdens helseorganisasjon WHO, som har gått gjennom tusenvis av forskningsrapporter om emnet.

– Budskapet var krystallklart. Å erstatte mettet fett med umettet fett reduserer hjerte-karsykdom og død. Dersom et lavkarbokosthold gir økt inntak av mettet fett er det på kollisjonskurs med denne kunnskapen, sier Retterstøl.

– Likevel er det å gi kostråd til én person er noe annet en å gi kostråd til en befolkning. Noen med alvorlig overvekt har hatt stor nytte av lavkarbo selv med økt inntak av mettet fett. Da skal det ikke frarådes, med mindre man måler biokjemiske bivirkninger i blodet.

En slik bivirkning kan være en kraftig økning av kolesterolet. Det kan man ikke merke, men etter noen år kan det plutselig gi hjerteinfarkt eller slag.

– Derfor må man være forsiktig med lavkarbo på en spesiell måte som ikke er nødvendig ved mange andre vektreduksjonsmetoder, advarer Retterstøl.

Ikke bruk opp viljestyrken din!

For mange krever det mye å endre kosten, og sosiale konvensjoner jobber mot deg. Det er ikke alltid lett å si nei takk til bursdagskake, vafler og pastasalat.
Thor er også klar over det, men trøster med at det blir lettere etter hvert.

– Nøkkelen er planlegging. Sørg for å ha lavkarbo tilgjengelig. Tenk to trinn fremover, så er det lettere å unngå fristelser.

– Dersom man stadig må stålsette seg og bruke viljestyrken mye, vil man før eller senere sprekke. Viljestyrken er ikke som en muskel som blir sterkere når du bruker den. Den blir fort utslitt, så det er lurt å prøve å unngå fristelser. Etter ti år år gjør jeg fortsatt det til en viss grad, sier han.