I disse dager er forfatter Knut Are Tvedt en av tre forfattere som er aktuell med boken «Oslo 1980-2000». En bok som forteller om hvordan trendene og dagliglivet i Oslo endret seg i den tidsperioden. Og spesielt en trend utmerket seg stort.
Theatercafén var en av de få ordentlige serveringsplassene som eksisterte i Oslo på starten av 80-tallet.
Foto: Fjeldstad, Knut / SCANPIX– I 1980 var det kanskje tre-fire ordentlige skjenkesteder hvor man kunne ta seg seg en øl ute på kvelden, men så kom Høyre til makten i 1981. Da startet en lettelse i reguleringsbestemmelsene rundt etableringen av skjenkesteder, og det ble et frislipp.
Det var vel egentlig flere enn tre-fire, men Tostrupkjelleren, Casino, Theatercaféen og en nattklubb eller to, var det som var kjent. Det var jo ikke vanlig å være ute da, forteller Tvedt.
- Se flere bilder og les mer om hvordan Oslo var for 20 år siden her: BLOGG - Byen i forandring
Hjemmefester
På grunn av det enorme fraværet av plasser for å ta seg en pils i Oslo, gjorde Tvedt som folk flest.
– Jeg var selv student på starten av 1980-tallet, og var for det meste på private fester hjemme hos venner på en lørdagskveld, sier Tvedt.
De første merkbare endringene i folks utelivsvaner, begynte på midten av 80-tallet.
– I 1984-85 kom de første caféene. Café med C kom for første gang, og Café Sjakk Matt var den første eller i hvert fall en av de første, og er det beste eksempelet, siden den fortsatt eksisterer i dag. Den var faktisk åpen hele døgnet utenom mellom 05-07, fordi renholdspersonalet skulle få være i fred, sier Tvedt.
– Nærmest overbefolket av skjenkesteder
Folk kom seg mer og mer ut, men etter hvert ble det ikke nødvendig å reise de lange avstandene for å finne seg nærmeste skjenkested.
– Det vi så, var at bydelene blomstret med skjenkesteder. Grünerløkka ble nærmest overbefolket av skjenkesteder. Og på vestkanten var Majorstuen og St. Hanshaugen populære. Det ble et tydelig trekk i disse områdene, hevder Tvedt.
Lite latte, mest sjekking
De fleste hadde fått sitt lokale vannhull hvor de kunne ta seg en duggfrisk en, men en kaffebar var fortsatt et fremmedord for folk flest.
– Frem til 1990 hadde ingen hørt om kaffebarer, og ikke mange trodde det ville funke i Oslo, hevder Tvedt.
En av de største trendene de siste 20 årene i Oslo, er alle kaffebarene.
Foto: Colourbox.comDe første årene ble kaffebarene kjent for noe helt annet enn å ta seg en latte eller en cappuccino.
– Jeg vet ikke om det er helt sant, men mange mente at kaffebarene ble et populært skjekkested for kvinnene. Her kunne kvinnen treffe en edru mann som leste avisa, istedenfor den fulle og innpåslitne du kan møte på byen, sier Tvedt med et smil.
Og han er klokkeklar på at kaffebarene virkelig har satt sitt preg på byen.
– Holder vi oss til uteliv og servering, er det klart at alle kaffebarene er et godt kjennetegn på Oslo i dag, avslutter Tvedt.
