Hopp til innhold

OBOS frykter tregere og dyrere boligbygging

OBOS tror boligbyggingen i Oslo vil ta enda lengre tid i årene som kommer og at boligene blir enda dyrere. Årsaken er strengere krav til at grunneiere samarbeider.

Daniel Siraj

TING TAR TID: I Gladengveien på Ensjø tok det tolv år fra planleggingen startet til den første OBOS-leiligheten sto ferdig. Visekonsernsjef Daniel Siraj tror det går enda tregere i framtida.

Foto: Olav Juven / NRK

– Her har det gått 15 år fra man begynte å diskutere planen, til de 400 første boligene av totalt 1500 er fullført. Det viser hvor utrolig lang tid planprosessene tar, sier visekonsernsjef i OBOS, Daniel Siraj.

Prosjektet han snakker om er en del av den såkalte bilbyen på Ensjø i Gladengveien, som sakte er i ferd med å bli forvandlet til boligby.

Det tok tolv år fra fem grunneiere begynte å sysle med Gladengplanen i år 2000, til den første OBOS-leiligheten var innflyttingsklar i 2012.

I forslaget til ny kommuneplan vil byrådet skjerpe kravene til at grunneierne blir enige om en helhetlig plan for større utbyggingsområder.

– For lange prosesser

Det tror ikke Daniel Siraj er en god idé.

– Hvis alle byggeprosjekter som er store skal samplanlegges med alle naboene, så kommer det til å ta veldig lang tid. Vi ønsker selvsagt å bygge på en måte som ivaretar omgivelsene, men samtidig må det være planer som faktisk lar seg gjennomføre selv om naboene ikke vil bygge, sier han til NRK.

Men det er jo en god intensjon bak det å ha helhetlige planer, som felles byrom og gode grøntarealer?

– Det er selvfølgelig kjempeviktig, men det må kunne gjøres vesentlig enklere enn det nå legges opp til. Hver grunneier bør også kunne planlegge på sin eiendom, slik at man sikrer at utbyggingen faktisk skjer.

Hovinbyen

STØRRE ENN KRISTIANSAND: Hovinbyen er hovedgrepet i Oslos nye kommuneplan. Her med nytt Vålerenga stadion og Valle Hovin i forgrunnen.

Foto: «Topic Architecture & Design» / Illustrasjon

Kommunen bestemmer helheten

Oslos nye kommuneplan muliggjør bygging av drøyt 120.000 boliger fram mot 2030, mange av dem i gamle industri- og lagerområder.

– Skal de boligområdene bli bra, så må vi sørge for at vi gjennom planlegging sikrer at vi har en skoletomt, en ballbinge, en lekeplass. Og at ikke hvert enkelt prosjekt definerer hvordan et område skal være før vi har fått tenkt oss om, sier byutviklingsbyråd fra Høyre, Bård Folke Fredriksen.

Bård Folke Fredriksen

SKJERPER KRAVENE: Bård Folke Fredriksen (H) vil at grunneiere samarbeider bedre om store boligprosjekter.

Foto: nyebilder.no

Så her stoler man rett og slett ikke på utbyggerne?

– Kommunen har et ansvar for helheten så man også får plass til viktige elementer som for eksempel sosiale møteplasser, mener Fredriksen, som sier at kommuneplanen på flere områder inneholder forenklinger.

– Planen virker mot sin hensikt

Daniel Siraj sier planen i sum gjør boligbyggingen mer komplisert og har følgende råd til politikerne:

– Ta en tenkepause, gå i dialog med oss i bransjen og prøv å finne ut hvordan dette kan løses på en enklere måte. Det blir verken flere eller billigere boliger av denne planen, heller tvert imot.

Byutviklingskomitéen i Oslo bystyre behandler kommuneplanen førstkommende tirsdag.