Hopp til innhold

Bygging av nødnett forsinkes - naboene frykter stråling

Utbyggingen av nødnettet er forsinket - naboer frykter stråling fra de nye radiomastene.

Nødnett-mast ved Rykkinn skole
Foto: Håkon Løtveit / NRK

Politiet, helsevesenet, og brannvesenets nye nødnett på Østlandet ligger an til å bli sterkt forsinket.

Grunnen er strid rundt plassering av radiomastene.

- Kan ta et halvt år

I Bærum er foreløpig bare en mast satt opp, og den er det sterke protester mot, sier Tor Helge Lyngstøl, som er direktør i Direktoratet for nødkommunikasjon, til NRK Østlandssendingen:

- Jeg har sett i media at noen krever en mast som er ferdigbygget og til og med tatt ned igjen, og da må vi starte radioplanleggingen og byggesaksbehandlingen helt på nytt. I verste tilfelle kan det sikkert bli et halvår, og det vil føre til at nødnettet ikke kan settes i drift i det aktuelle området før disse hullene, som da anses som så alvorlige at det ikke er holdbart, er tettet.

Nødnettet, som ble vedtatt av Stortinget i 2006, er allerede ett år forsinket, og direktoratet frykter at det ennå kan gå lang tid før det nye digitale sambandsverktøyet er ferdig utbygd til bruk for politi, helsevesen og brannvesen.

Les også:

Krever strålingssvar

- Nødnettet uten farlig stråling

Reagerer kraftig

I Bærum har nettet flere hull. Tolv basestasjoner er planlagt i kommunen; fire av disse benytter bestående master, seks plasseres på hustak, og to er nybygg (Toppenhaug og Rykkin). Den eneste radiomasta som er reist, krever nå naboene tas ned igjen og flyttes lenger unna skole og bebyggelse. Frykten er helseskadelig stråling.

- Folk er urolige, og det er også derfor vi tar opp dette med helseministeren, sier stortingsrepresentant for Venstre Borghild Tenden.

Les også: Bryter egne regler for stråling

Hun støtter kravet om at masta på Rykkin flyttes og at en annen planlagt radiomast på Toppenhaug i Bærum legges lenger unna barnehagen der.

- Jeg reagerer ganske kraftig på at de nå legger ansvaret for sin egen plassering, eller feilplassering, og ansvaret for forsinkelsen over på de berørte partene, nemlig Rykkinn vel og Toppen barnehage. Det mener jeg er en ufin måte å gå frem på, sier hun til NRK Østlandssendingen.

- Hvem mener du har ansvaret for forsinkelsene?

- Det er definitivt de som har plassert mastene der. Det er de som ikke har holdt seg innenfor sine egne retningslinjer.

100 meters regel

Retningslinjene det er snakk om sier at basestasjoner ut fra et føre var-prinsipp ikke skal legges nærmere enn 100 meter fra skole eller barnehage. Begge de to omstridte mastene i Bærum er nærmere enn det.

- Prinsipielt, når du bygger et nett i en by, er det umulig å holde en retningslinje på 100 meter fra der folk oppholder seg ofte. Men ja, vi har en selvpålagt retningslinke om at vi skal forsøke det i dette konkrete tilfellet, oppe ved Toppenhaug, men her har det vært forsøkt alternative plasseringer. Av naturvernhensyn har vi blitt flyttet dit vi er nå, men det har altså vært alternative plasseringer lenger unna, forteller Lyngstøl.

Den planlagte masta ved Toppenhaug søkes nå flyttet lenger unna barnehagen, men ifølge Lyngstøl er vurderingen at minst en basestasjon i området er nødvendig for å sikre at nødnettet får tilfredsstillende dekning i området.