June og Nichlas
Foto: Anders Fehn / NRK

Nicholas og June er fanget på søppelhaugen

Huskjøpet var første skritt mot familie. Nå kaller de drømmeboligen et gasskammer, og Folkehelseinstituttet har aldri sett så høye nivåer av deponigass i en bolig før.

For noen år siden visner en hekk på Romerike. Et epletre dør, og det brenner på et bad. Det skulle vise seg at det var metan som brant på badet og det som kom opp av plenen, var benzen. Kommunen kjøpte ut de som bodde i huset, og rev det.

Oppå den gamle søppelhaugen i Skedsmo ligger et moderne boligfelt. Da Nicholas Bjarnøy og June Hagen kjøpte seg inn i firemannsboligen ante de ikke noe om at det siver gass opp av haugen, inn i huset.

Etter at de flyttet inn begynte begge å få vondt i hodet, vondt i halsen, vondt i ørene og bli tørr i munnen. Kollegene til June stilte spørsmål ved at hun var så sliten. Kollegene til Nicholas påpekte at han var irritabel.

– Vi klarte ikke å forklare hvorfor vi ble sånn, helt til vi skjønte at vi hadde mye gass i leiligheten. Jeg gikk ikke til legen. Jeg tenkte det var jeg som begynte å tåle mindre. Man går ikke til legen med det, tenkte jeg, sier June.

– Man prøver å legge seg før og sove lenger. Jeg våknet veldig mye om natta fordi jeg var tørr i munnen. Jeg drakk gjerne en liter vann om natta. Så tar man en tyggis. Så sovner du med tyggis, og våkner med tyggis på puta, sier Nicholas.

Vil ha unge

Brånåsen avfallsdeponi var den eneste søppeldynga til Skedsmo kommune i 20 år, og det bor flere folk i Skedsmo enn i Ålesund eller Bodø, så det har blitt mye søppel. I Skedsmo har de byen Lillestrøm og fotball-laget LSK. Man kjører gjennom kommunen med bil eller tog på vei fra Oslo til Gardermoen, og den aller første eposten fra USA til Europa gikk nettopp til Skedsmo, til Forsvarets Forskningsinstitutt. Der har du Skedsmo på få ord.

Leiligheten til Nicholas og June er den andre boligen de eier sammen. Nicholas er 24 år, June 25. Da de flyttet inn i den nye leiligheten i 2016 var det fordi de likte det rolige området på Brånåsen og tomta med hage i en endevei. Her kan de slippe ut hunden. Her har de foreldrene sine rett i nærheten. Fire mennesker kan bli besteforeldre. Nicholas og June planla å pusse opp og så få barn.

En dag kom det brev fra kommunen. De skrev at de ville kontrollere leiligheten for gass. Nicholas og June tenkte at det bare var en rutinesjekk. Men det viste seg å være eksplosjonsfarlig mye metangass i grunnmuren. Metan kan lage brann og den kan lage eksplosjon.

– Det er jo skummelt. Hadde det brent i grunnmuren hadde hele leiligheten gått. Dette ødelegger mye. Vi er unge og har lyst til å stifte familie, sier Nicholas.

Metan, CO2 og hydrogensulfid siver inn til Nicholas og June. Det er alvorlige saker. Men det er grunn til å tro at det også kommer benzen fra fyllinga. Man kan få leukemi, eller blodkreft som vi også sier, av å ha benzen i lufta man puster inn over lang tid.

– Leukemi er jo... Da er det ikke noe vits i å begynne en familie her. Drømmen var at vi kunne bo i leiligheten lenge, få en unge. Det viser seg at det ikke er mulig. Vi kan ikke utsette en unge for dette, sier Nicholas.

Gassen siger inn i flere av boligene

Gass pumpes til faklingshuset og brenner opp på vei ut av pipa. Helsesjefen i Skedsmo advarte mot å bygge ut området på slutten av 1980-tallet da kommunen bestemte seg for å gjøre det.

Venter på benzen-rapport

En dag i begynnelsen av november pakker Nicholas og June ned utstyr i esker og setter møbler på lager. De har fått midlertidig husvære mens Skedsmo kommune skal gjøre hjemmet deres til en tett boks.

Søppelhaug, søppelfylling, dynga, avfallsdeponi. Uansett hva du vil kalle stedet, på den tida avfallshaugen i Skedsmo var i bruk (1970-1991) var det lite kontroll med hva som ble kastet på fyllinga og det var ikke krav til dokumentasjon. Men noe ligger og råtner og noe lekker ut av tønner.

Derfor har Folkehelseinstituttet bedt kommunen om å gjøre flere målinger. De gassene som er funnet inne hos Nicholas og June kan gi vondt i halsen, vondt i ørene og mer til. Folkehelseinstituttet gir råd i saker som påvirker helsa til nordmenn. Forskerne der er bekymret.

– Hovedbekymringen med benzen er at den er kreftfremkallende, spesielt på blodkreft. På alle kreftfremkallende stoffer pleier en å si at det ikke er noen nedre sikker grense for konsentrasjon, men en gradvis økt risiko, sier luftforsker Johan Øvrevik.

Luftforskeren synes det er viktig å få frem at faren for blodkreft ikke er akutt, at det ikke gjør noe om man bor et sted med benzen et år. Men man bør ikke vokse opp et sånt sted. Nicholas og June er glade for at de ikke har rukket å få barn.

Seniorforkar hjå Folkehelseinstituttet Rune Becher

Rune Becher, forsker Folkehelseinstituttet.

Foto: Anders Fehn / NRK

Når man går inn ytterdøra og er kommet hjem skal man være beskyttet. Hjemme er stedet for å puste ut. Hjemme er noe annet enn alle andre steder.

– Der du skal komme hjem skal du kunne føle deg trygg. Om du ikke nødvendigvis blir alvorlig syk, så skaper de høye gasskonsentrasjonene bekymring. Det er ikke tilfredsstillende å ha det slik der man bor, sier Rune Becher, en annen av forskerne på Folkehelseinstituttet.

Problemene i Skedsmo gjør at Folkehelseinstituttet vurderer å forandre de nasjonale reglene om boligbygging på søppeldeponier. Men først vil de se resultatene fra benzen-rapporten om Brånåsen-deponiet.

– Dette er ikke en sak vi ønsker å se igjen. Selv om benzen-nivåene skulle vise seg å være lave er det helt klart at det har vært brannfarlig der, sier Johan Øvrevik.

– Ble du overrasket over det?

– Ja, det ble vi. Det er første gang vi støter på en situasjon med så høye deponigasser i boliger.

Johan Øvrevik

– Har man kontroll på benzen-nivåene har man høyst sannsynlig kontroll på de andre gassene, så det er viktig å få avklart det først, sier luftforskeren hos Folkehelsa, Johan Øvrevik.

Foto: Anders Fehn / NRK

Tønner fra kjemisk fabrikk

Gamle folk i Skedsmo forteller at da Brånåsen-dynga var i drift satt det gjerne én kar i bua og én var ute på fyllinga. Den tredje kjørte kompaktor, et digert monster av en hjullaster med store jernhjul med svære pigger på for grepets skyld. Og en hjullaster, er en mellomting mellom traktor og bulldoser. Med hjullasteren doset arbeiderne ut søppelet på best mulig måte. En gang var det brann i fyllinga i et par dager. For et drøyt år siden antente en gnist fra en lysbryter metan fra fyllinga og eksplosjonen gjorde at en driftsbygning til Skanska fikk skader.

Det var ikke meningen at søppelfyllinga skulle ta imot kjemisk avfall, men i en rapport forteller arbeiderne som jobbet der at biler ble presset sammen uten at drivstoff og olje ble tappet av. De tok også imot tønner fra Dynos kjemiske fabrikk på Lillestrøm.

«Det er ukjent hva disse tønnene inneholdt, men tidligere ansatte på deponiet opplyser at erfaring fra sprut viste at innholdet var helsefarlig og høyst sannsynlig giftig.»

Det kommer gass ut av stikk-kontakten

Etter at Nicholas og June flyttet ble helseplagene de hadde bedre. Det var meningen at de skulle kunne flytte hjem igjen i god tid før jul. Derfor ble julepynten satt på lageret sammen med de andre tingene. Men fristen for å flytte hjem er utsatt flere ganger. Livet er satt på vent i kommunal bolig.

Gass velger minste motstands vei. At det står et hus i veien, bryr ikke gassen. Den sniker seg inn i huset langs rør og ledninger. Derfor prøver kommunen å gjøre leiligheten til Nicholas og June til en tett boks. Kommunen har tettet gulvet med flere lag av den flytende plastmassen Epoxy. De skal tette rundt stikkontakter slik at gassene ikke tar seg inn i leiligheten på den måten.

For gassene skal ligge inne i veggene og så bli fraktet ut ved hjelp av et rørsystem og vifter bygd inn i kasser. Nicholas og June er ikke beroliget av denne planen.

– Hvis vi skal henge opp et bilde, så kommer jo gassen ut av veggen der, sier Nicholas.

– Hvis de tetter ett sted, så kommer gassen ut et annet sted. Jeg er ikke ekspert, men dette virker vrient. Det er det som er med gass. Alt blir så usikkert. Det er forskjell på sommer, vinter, lavtrykk, høytrykk. Du kan ikke lukte deg frem til de gassene. Du kan ikke spå deg frem til hvor mye det er, sier June.

Det verste er bekymringene, alt det som skjer oppi hodet. Gassen de ikke kan se. Gass de er usikre på virkningen av. Epoxy-belegget under leiligheten som skal sikre dem, men som kan sprekke opp på grunn av setningsskader. De tenker på at folk tåler ulikt, på hva gassnivået er når det ikke blir målt, på langtidsvirkninger.

I slutten av februar går Nicholas og June og venter på rapporten om benzen. Den skal komme i mars.

– Det eneste vi vet, er at det er benzen i den nærmeste gasskummen rett utenfor, mellom oss og leilighetene rett over gata. Jeg fikk han som gjorde målingene til å være såpass ærlig å si at det var benzen her. Da jeg spurte hvor mye benzen det var i uteområdet svarte han bare at de hadde funnet benzen. Han ville ikke si hvor mye, sier Nicholas.

Hjemme skal det være trygt

Advokat Ruth Nying Frøland

Ruth Nying Frøland, advokat.

Foto: Dag Aasdalen / NRK

Den som bygger sitt hus på ei søppeldynge kan bli oppringt av advokat. 16 av naboene til Nicholas og June har bedt om hjelp fra en slik. Også Nicholas og June er redde. De vil ikke tilbake til leiligheten de eier. De har bedt advokat Ruth Nying Frøland om å hjelpe seg.

– Man vil ikke ha et lite barn på et soverom med ventilrør som skal lufte ut gass fra grunnen. Det sier seg selv. Jeg ville ikke leve med det. Ikke andre heller. Jeg er redd for at man ikke finner ut før om mange år hva dette er. Hvis det viser seg å være så alvorlig som vi tror det er, så vet vi jo hva konsekvensene blir om noen år. Det er alvorlig sykdom. Ingen vil eksponere seg for risiko for blodkreft. Jeg mener huset bør rives.

Nicholas og June gikk til advokaten fordi de mener kommunen ikke anerkjenner problemet deres. De vil bli kjøpt ut. Kommunen vil ikke kjøpe.

På stedet der det var søppeldeponi

Birger Marøy, teknisk sjef i Skedsmo.

Foto: Dag Aasdalen / NRK

– Vi vurderer det slik at de tiltakene vi gjennomfører er tilstrekkelig for at det er trygt og greit å bo her. Per i dag vurderer ikke kommunen det som aktuelt å kjøpe ut noen, sier Birger Marøy, teknisk sjef i Skedsmo.

Skedsmo kommune ga byggetillatelse til boligfeltet etter de reglene som gjaldt på slutten av 60-tallet. Men den tekniske sjefen tror ikke det er sannsynlig at det blir bygd flere boligfelt i nærheten av søppeldeponier i Skedsmo.

Han forstår godt at Nicholas og June har vært bekymret og urolige.

– Nå ser det heldigvis ut som de tiltakene vi har gjennomført fungerer. Sånn som det ser ut nå kommer det ikke gass inn i bygget. Vi skal fortsette å ta prøver fremover for å følge med på at det ikke skjer.

Advokaten til Nicholas og June vil ikke vente og se om situasjonen blir bedre. Nei, sier advokat Ruth Nying Frøland.

– Det er gass i grunnen. Den blir ikke borte. Vi vet ikke om målingene er fullt ut belysende for hvordan grunnen er. Det kan man jo bare tenke seg når man ikke vet hva grunnen består av. Man bare vet at det har vært sånn og sånn. Hva sånn og sånn egentlig er, det er uklart for kommunen den dag i dag. De må ut av denne boligen. De må få sitt fulle økonomiske tap erstattet.

Å bygge i indrefileten

Nedlagte søppeldeponier ligger gjerne i det som en gang var utkanten av en by eller tettsted. Etter hvert som byen vokser blir søppeldynga verdifulle tomter. Spørsmålet er om det er en god ide å bygge boliger der.

Henning K.B. Jensen

Henning K.B. Jensen er geokjemiker ved Norges geologiske Undersøkelse.

Foto: Øyvind Gustavsen / NRK

I Trondheim svarte kommunen nei på det spørsmålet. De vedtok forbud mot boliger på søppeldeponier etter at de for 13 år siden fant eksplosive nivåer av deponigass fra den gamle Ladefyllingen. Ladefyllingen er svær. Like svær som ti fotballbaner. Den ligger bare to kilometer fra sentrum. Rundt den nedlagte søppelhaugen er det tett med nye bygg.

Geokjemiker Henning K.B. Jensen har undersøkt flere deponier i Norge. Han sier at gass fra søppelhauger vandrer opp eller ut til siden.

– Et bygg har naturlig undertrykk, og dermed vil deponigassen søke naturlig mot bygget. Hvis det finnes åpninger der, vil gassen trenge inn i hulrom, for eksempel i kjelleren, sier han.

Et annet problem er at gass fra spesialavfall kan sette seg i boligen, og avgi helsefarlig damp.

– Ville du selv bosatt deg på en nedlagt fylling?

– Nei. Kategorisk nei.

Ladefyllingen

Trondheim kommune fant metangass i 32 av 169 målepunkter i Ladefyllingen. Tre av målingene viste eksplosive nivåer. Noen deler av deponiet produserte mye gass, andre områder mindre gass.

Foto: Roger Myren / NRK LUFTFOTO

Fremtiden er «blurry»

Tingene til Nicholas Bjarnøy og June Hagen har stått på lager i nesten fire måneder. Kommunen har tettet seg ferdig. Kommunen sier at om få dager er leiligheten klar for innflytting. Viftene som skal frakte gass vekk fra veggene skal settes opp etter hvert.

Det siver fortsatt gass opp av den gamle søppelfyllinga og det kan det fortsette å gjøre frem til 2060. Da vil Nicholas og June kunne være pensjonister.

De vil egentlig ikke flytte tilbake til den gamle leiligheten, men de ser ikke noe annet valg. De sitter fast i boliglånet sitt i 25 år til. De har ikke kjangs til å ta opp et ekstra lån. De tror ikke noen vil kjøpe leiligheten. Og de vil ikke selge til noen andre heller.

– Vi kan ikke selge. Da sender vi bare problemet videre. Du ødelegger en annen familie. Så flytter det inn noen her med en liten unge, og så får den ungen leukemi. Da blir jo du ansvarlig for at det. Vi kan ikke leie ut heller, for man leier ikke ut et gasskammer.

Drømmescenarioet er at kommunen ringer og sier: «Hei, vi tar over leiligheten deres» og så kan Nicholas og June finne seg en annen og gå tilbake til den tilstanden der den eneste bekymringen nesten var hva de skulle ha til middag.

– Fremtidsforhåpningen er «blurry», eller skyggete. Forhåpninger har vi en del av. Men hvordan det faktisk kommer til å gå, det klarer vi ikke å se for oss. Vi vil bare leve hverdagen og livet sånn som vi gjorde før.