Naboer er sinte på PiP-festivalen

Birgit Furberg er en av naboene til musikkfestivalen Piknik i Parken. Mandag kveld arrangerer hun folkemøte på Frogner seniorsenter og temaet er «Hvor mye støy skal vi tåle?». Oppslag om møtet finner du på lyktestolper på Frogner.

– Du er ufrivillig på konsert 11 til 12 timer om dagen. Det er ganske slitsomt fordi det er såpass mye støy i samfunnet, og det å bo i en by er ganske slitsomt uansett, og så kommer dette på toppen av det hele.

– Men er ikke dette av de ting man må tåle når man bor i en by?

– Vet du, det er jeg veldig lei av å høre. At man må tåle støy når man bor i en by. Javisst, er det mye støy i en by, men dette kommer som en tilleggsbelastning.

Ikke gå over 103 decibel

Festivalsjef, Maria Carmona, sier at Piknik i Parken forholder seg til det lovverket som foreligger.

– Vi kan ikke overskride 103 decibel gjennomsnittlig per kvarter. Jeg kan forstå at man syns det er irriterende hvis man ikke er glad i akkurat den musikken som spilles.

Lydnivået måles ved miksepulten hele tiden. Musikerne som kommer til PiP-festivalen har en ganske rolig musikkprofil i utgangspunktet, som Ane Brun og First Aid Kit.

– Lydnivået loggføres og sendes til bydelsoverlegen hver kveld. Vi pleier ikke være over, sier festivalsjef Maria Carmona.

Nabo Birgit Furberg mener man burde skjerme bybeoere mest mulig mot unødig støy.

– Det er liksom en selvfølge i vår tid at vi skal tåle støy. Men det er jo slitsomt for helsa. Sist jeg var i teater måtte jeg be om ørepropper.

– Men må vi ikke tåle hverandres gleder og livsutfoldelse?

– Jeg tar utgangspunkt i røykeloven. Det var en selvfølge at røykerne hadde fritt frem. Og folk som var plaget av røyk fikk høre, såpass må man tåle, ikke sant? Men der har det skjedd en forandring. Der har man begynt å ta hensyn.