NRK Meny
Normal

Mener muslimske skoler vil kunne forebygge ekstremisme

Forsker Masoud Ebrahimnejad mener norske myndigheter ikke har kontroll over hva som læres bort til muslimske barn i norske moskeer utenfor skoletiden. Derfor foreslår han egne muslimske privatskoler under tilsyn.

Masoud Ebrahimnejad på kontoret

STORT BEHOV: Forsker Masoud Ebrahimnejad fra Universitetet i Oslo mener det burde opprettes egne muslimske skoler, så lenge mange foreldre sender barna sine på koranskole.

Foto: Fouad Acharki / NRK

– Hvis skolen følger norsk lærerplan og har autoriserte lærere, er det mindre sannsynlighet for at elevene havner i et ekstremistisk miljø, sier Masoud Ebrahimnejad til NRK.

Han er medlem av en forskergruppe i samfunnsrettet pedagogikk ved Universitetet i Oslo.

I en kronikk i avisen Utrop skriver Ebrahimnejad at moderate muslimer har et ansvar for å lære opp ungdom som er på søken etter kunnskap om islam. Han mener at man ikke vet hva slags ideologi koranskoler i moskeene lærer bort til barna.

Lars Gule

POSITIV EFFEKT: Forsker Lars Gule mener en muslimsk privatskole kan ha en positiv effekt.

Foto: Fouad Acharki / NRK

– Hvis det er så stort behov blant muslimske innvandrere for å lære barna om religionen sin, hvorfor skal ikke vi da tilrettelegge for at de skal lære om den på en skole under tilsyn? spør kronikkforfatteren.

Gode erfaringer fra andre land

Tidligere i år fikk foreningen "Mødre for muslimsk grunnskole" godkjent en søknad av Utdanningsdirektoratet om å starte opp en egen muslimsk grunnskole. Men vedtaket ble klagd inn av Oslo kommune og er nå i sluttfasen av klagebehandlingen hos Kunnskapsdepartementet.

Hovedargumentet var at en egen skole kan hindre integreringen av norsk-muslimske barn.

Forsker på ekstremisme ved Høyskolen i Oslo og Akershus, Lars Gule, mener en muslimsk privatskole kan ha en positiv effekt, men selv er han imot det fordi han mener det kan føre til segregering.

– Erfaringer fra andre land viser at der hvor ungdom får god skolering i sin egen religion skjer ekstremisme i mindre grad. Det er ikke ungdommer med god innsikt i Islam som blir islamistiske ekstremister, sier Gule.

– Kan bidra til segregering

Linda Alzaghari i Minotenk

IMOT: Linda Alzaghari i Minotenk vil heller at samfunnsfaget i skolen styrkes.

Foto: Fouad Acharki / NRK

Lederen i den minoritetspolitiske tenketanken Minotenk, Linda Alzaghari, er imot en muslimsk privatskole.

Hun mener en egen skole kan bidra til segregering, og hun vil heller at samfunnsfaget i skolen styrkes.

– Vi må bli mye flinkere på kildekritikk og man må ta opp konspirasjonsteorier. Konflikter som skjer rundt i verden må også tas opp mer aktivt. Noen har familie som er involvert mens andre identifiserer seg med muslimer som blir slaktet, sier Alzaghari.

Ebrahimnejad er uenig med Minotenk-lederen i at en muslimsk privatskole kan forhindre integrering.

– Det vil absolutt ikke være i veien for integrering. Når du er trygg på deg selv og religionen din, er det lettere å bli integrert i det norske samfunnet, sier Ebrahimnejad.