Før Munch begynte å male skrev han ofte tekst om temaet i bildene.
– Det er store tanker, det er eksistensielt, det er ikke noe småprat akkurat. Det er på liv og død hele tiden. En ganske intens type innbiller jeg meg, sier Henrik Rafaelsen, skuespiller.
Konsertforestillingen «Hjerteblod» bruker tekst som Munch har skrevet selv. Lars Lillo Stenberg har skrevet sanger til Munchs tekster, og synger og spiller. Henrik Rafaelsen snakker og synger tekstene, Ellen Sejersted Bødtker har regi og spiller harpe, Ella Fiskum danser og har koreografi og Ole Henrik Moe spiller fiolin. De fleste spiller på glass.
– Han var litt skjør i den perioden
Forestillingen spilles på Ramme gård i Hvitsten, i nærheten av Drøbak. Nedre Ramme gård var en av Edvard Munchs boliger.
– Det var til Ramme han kom, utkjørt fra klinikken i København, sier Ellen Sejersted.
Munch skriver da at han vil slutte å male på så store lerreter.
– Men i praksis viste det seg at det han virkelig gjorde var å male det største bildet ever, «Alma Mater». Det fant han her på Ramme gård.
– Han var litt skjør i den perioden. Man skjønner at han måtte bort fra verden av og til, også fra seg selv, ta en liten pause, sier Henrik Rafaelsen.
- Les også: Munch-museet kutter 15 årsverk
- Les også: Historisk flertall for «Lambda»
– Fantastisk arbeidsom
Skuespilleren tror Munch skrev så mye som et forabeide til maleriene, og at tekstene også hjelper oss andre når vi senere skal se på dem.
Ellen Sejersted Bødtker har arbeidet med forestillingen «Hjerteblod» siden 2010. Hun sier Munch har noen temaer som han stadig kommer tilbake til: Liv og død og sjalusi for eksempel, og hun ville gå inn i noen av disse temaene. Hun har savnet det i litteratur og biografier om ham.
– Det er som regel skandaler, bohemsk og det med at han hadde et vanskelig liv. Sannheten er jo at han var fantastisk arbeidsom.
- Les også: Bergensere i kø for å se Munch
- Les også: Munch: – Jeg skulle blitt i Moss
Forestillingen går inn i 11 tablåer der et bilde gir temaene, som Skrik, Melankoli, Madonna, Livsfrisen.
– Disse store temaene berører oss like mye nå som da Munch jobbet med dem.
