Disse klærne var ikke muslimske nok for medelever

Moren, som ønsker å være anonym av hensyn til datteren, er opprørt over det hun kaller rasisme fra andre muslimer.

– Min datter går med vanlige klær, slik som norske barn går i. Det vil si korte shorts og sommerkjoler. Dette blir hun mobbet for av andre muslimer på skolen, forteller moren.

Hun kom til Norge som 2-åring og er selv muslim, men hun praktiserer ikke religionen strengt. Da datteren begynte på en skole i Oslo i høst, ble hun sjokkert over enkelte barns holdninger.

– Er ikke du muslim?

Flere ganger har datteren grått når hun har kommet for å hente på skolen. Da har andre muslimske barn fortalt henne at hun ikke er en god muslim.

– «Du vil bli straffet av Gud», har de sagt til henne.

Moren forteller at kommentarene går hardt inn på datteren, og at hun ofte får mareritt om nettene etter slike episoder.

• LES OGSÅ: Seks av ti vil ikke ha skoleuniform
• LES OGSÅ: Motestudenter tegner skoleuniformer

For korte shorts

Rett før sommerferien hadde datteren gledet seg til å bruke en ny shorts hun hadde fått av moren. Men da mor skulle hente datteren på skolen, så hun at noe var galt.

Den lille jenta var på gråten da hun fortalte hva noen andre muslimske jenter hadde sagt til henne.

– De sa at hun som muslim ikke fikk lov til å gå i shorts og vise beina. De sa at det bare var kristne som fikk gå kledd slik. Det er snakk om sjuåringer. Hva vet de om islam? spør moren.

Ertet for pålegget på brødskiva

I vinter fikk datteren også kommentarer på kalkunskinken hun hadde med seg i matpakka. De andre trodde hun spiste svin.

– Da ringte jeg selv en av foreldrene og tok det opp, sier moren som ikke er i tvil om at holdningene stammer fra foreldrene.

– Vi bor i Norge, ett fritt land. Her kan man gå kledd akkurat sånn man ønsker. Jeg mener ikke at alle skal la sine egne barn gå i korte klær, men fortell barna at det er helt greit at andre gjør det.

Artikkelen fortsetter under bildet

– Skolen gjør ingenting

Moren har gjentatte ganger bedt skolen ta opp saken med elevene som plager datteren, i tillegg til foreldrene deres.

– Jeg har snakket med rektor om dette flere ganger, men han sier bare at en sosiallærer skal ringe meg tilbake. Jeg har ikke hørt noen ting, sier moren fortvilet.

– Hvorfor tror du skolen ikke tar tak i det?

– Jeg vet ikke. Jeg synes det er veldig synd at dette skal gå ut over en seks år gammel jente. At hun skal være redd for å ta med seg et pålegg på skolen eller gå med sommerkjoler. Vi lever faktisk i 2014.

Flere møter

Rektor på jentas skole sier til NRK at det er synd at moren føler hun ikke har blitt hørt.

– Vi forstår ikke kritikken, for vi har hatt en rekke møter med mor. Vi har også tatt opp dette med barnet som plager datteren hennes, sier han.

Rektor hevder dette ikke er et stort problem på skolen. Likevel er det et tema de tar opp på foreldremøtene.

– Alle barn hos oss får gå kledd slik de vil og spise hva de ønsker. Ingen får lov til å komme med slike kommentarer. Det er vi veldig tydelige på, sier rektoren.

Han innrømmer også at det tidligere var vanskeligere å ta opp slike temaer med foreldrene.

– Vi var nok litt redde for å tråkke over noen personlige grenser dersom vi brakte dette på banen, men nå er holdningen vår annerledes, sier han.

Vanligere også blant små barn

Minoritetsrådgiver Michael Cruz jobber og bor i Groruddalen. Han er godt kjent med problematikken. Han mener det er blitt vanlig blant muslimer helt ned i 1. trinn på barneskolen å utøve sosial kontroll. Også på andre arenaer, som på lekeplassen.

– «Hva slags religion har du?» er gjerne noe av det første barna spør hverandre om. De er blitt fortalt hjemmefra at det er best å leke med dem som er gode muslimer og som har et godt rykte, forteller han.

Slike holdninger tar de med seg på skolen.

– Barn helt ned i 1. klasse kontrollerer hverandre. Det gjør de blant annet ved å slenge kommentarer til hverandre om utseende, hva slags klær de går i og hvordan de snakker.

– «Du er en dårlig jente!,» kan de si til en som ikke går med hodeplagg. Dette er holdninger barna har lært av foreldrene. Dette er ikke meninger de har klart å komme på selv, sier Cruz.

Han mener den sosiale kontrollen øker på skoler der det bor mange med samme bakgrunn.

– I noen områder av byen bor det flest pakistanere, andre steder domineres området av for eksempel somaliere. Jo mer ensartet et område er, jo sterkere blir den sosiale kontrollen, sier Cruz til NRK.

Mobbing

Cruz mener det er viktig at skolene ikke viker unna, men snakker med foreldrene om hva barna deres gjør.

– Dette er mobbing. Det må slås hardt ned på. Det må være nulltoleranse for slike holdninger.

Han har ofte opplevd at skolene ikke tør gå inn i slike konflikter fordi de tror det handler om religion.

– Her må skolene fortelle foreldrene at slike holdninger ikke er akseptabelt. Konsekvensene, dersom ingenting blir gjort, er store for både barnet og familien.

– Et dårlig rykte om en datter, for eksempel, kan ruinere en hel familie, sier Cruz.

Skolene vegrer seg

– Det overrasker ikke meg at også små barn kontrollerer hverandre, for dette er noe vi har sett hos ungdommer, sier daglig leder Linda Alzaghari i den minoritetspolitiske tankesmien Minotenk.

Hun er enig i at dette er mobbing og at det må slås hardt ned på, både fra lærere og skolerådgivere.

– Det kan være at skolen opplever slike saker som litt sensitive. De tenker kanskje at dette er en intern sak som det muslimske miljøet må ta tak i, men det blir feil. Dette er mobbing på lik linje med all annen mobbing.

Alzaghari, som selv er muslim, minner om at det er store forskjeller på tolkningen og utøvelsen av den muslimske troen, slik det er i kristendommen.

– Folk fra Iran, Somalia eller Tyrkia praktiserer nødvendigvis ikke sin tro helt likt, selv om de er muslimer. Derfor er det ikke én riktig måte å være muslim på, sier hun.

Lar seg ikke diktere

Nå er det sommerferie og moren til den 6 år gamle jenta håper at skolehverdagen til høsten blir bedre.

– Vi nekter å la andre fortelle oss hvordan datteren vår skal gå kledd. Hun skal få lov til å gå med shorts og skjørt dersom hun vil det. Vi lar oss ikke diktere, avslutter hun.

• LES OGSÅ: Ni av ti ungdommer sier det er viktig å ha de «riktige» klærne