Minst 62 vådeskudd i politiet de siste fem årene

Sju av vådeskuddene de siste årene har endt med personskade. Det er fem år siden det ble innført midlertidig generell bevæpning av politiet.

Bevæpnet politi på eid-feiring i Haukelandshallen

I november er det fem år siden det for første gang ble innført midlertidig generell bevæpning her i landet.

Foto: Ingvild Ulset / NRK

Oslo tinghus, 15. august 2017:

I politiets treningsrom i tinghuset tørrtrener en politibetjent med MP5 maskinpistol. Hun er sammen med to kolleger.

Politibetjenten skal opp til godkjenningsskyting på MP5 om noen uker. Derfor ønsker hun å trene på å gå fra stående til liggende skytestilling med alt utstyr på seg.

Hun har forsikret seg om at våpenet er tomt for ammunisjon.

Under tørrtreningen har hun på seg tjenestevåpenet sitt. Det er midlertidig bevæpning i Oslo, og pistolen er ladd med fullt magasin. Etter en tur på toalettet bestemmer hun seg for å tørrtrene litt med denne. Men hun tømmer ikke våpenet.

Hun stiller seg opp mot en speilvegg. Hun trekker pistolen med høyre hånd. Hun fører den opp foran seg og legger press på avtrekkeren.

Da smeller det.

Kulen går inn i et speil og en murvegg. Deler av kulen spres i rommet. De to kollegaene bak i rommet blir ikke skadet.

Politibetjenten får en bot på 10.000 kroner.

Dette er en av sakene der vådeskudd har ført til straff de siste fem årene.

MP-5

Maskinpistolen MP5 er et vanlig tjenestevåpen i politiet, ved siden av pistol. 16 av vådeskuddene de siste årene har skjedd med dette våpenet. MP5-pistolen på bildet mangler magasin.

Foto: Politiet

Vurderer våpenrutiner

Sju av vådeskuddene de siste årene har endt med personskade.

Politidirektoratet mener vådeskudd er svært alvorlig, spesielt når noen blir skadet. Våpenrutinene er strammet inn de siste fem årene, men ifølge direktoratet må det hele tiden vurderes om de er gode nok.

Seksjonsleiar Elisabeth Rise i Politidirektoratet

Elisabeth Rise er leder av politioperativ seksjon i Politidirektoratet.


– Vi må også ha en god dialog med Politihøgskolen når det gjelder opplæring, kultur og bevissthet om all håndtering av våpen, sier Elisabeth Rise i Politidirektoratet.

– Både hvordan det foregår og hvordan det etterleves.

Mulige mørketall

I november er det fem år siden det for første gang ble innført midlertidig generell bevæpning av politiet her i landet.

Alle vådeskudd skal rapporteres til Politidirektoratet. De har fått 61 meldinger siden 25. november 2014.

I tillegg har NRK funnet en sak som kun er sendt til Spesialenheten for politisaker.

Spesialenheten etterforsker vådeskudd i politiet. Landets politimestre avgjør om en sak skal sendes dit og undersøkes som en mulig straffesak.

Politidirektoratet understreker at det kan være mørketall i statistikken deres.

– Vi vil gjennomgå rutinene for innrapportering med politidistriktene for å sikre at dette følges opp i tiden fremover, sier Elisabeth Rise i Politidirektoratet.

– Svært bekymringsfullt

Våpensikkerhet har høyeste prioritet i utdanningen på Politihøyskolen.

Eirik Rosø, leder Operativ seksjon, Politihøgskolen

– Politiet har en nullvisjon når det gjelder «utilsiktede avfyringer», sier Eirik Rosø. Han leder Operativ seksjon ved Politihøgskolen.

Foto: Else Karine Archer / NRK

Leder for Operativ seksjon, Eirik Rosø, mener det er menneskelig å gjøre feil, men at ethvert vådeskudd er ett for mye.

– At såpass mange hendelser inntreffer, betyr at det er flere tjenestepersoner hos oss som ikke har den riktige mentale tilstedeværelsen når de behandler våpen. Det er svært bekymringsfullt, sier Rosø.

Mange saker blir henlagt

Spesialenheten blir varslet i de aller fleste tilfeller. Som oftest blir sakene henlagt.

Elleve politifolk har fått bot de siste fem årene.

Spesialenheten etterforsker nå tre saker.

Polititjenestemannen eller kvinnen må kunne kritiseres for uforsiktig våpenbruk for å bli straffet.

Liv Øyen

Liv Øyen er fungerende sjef ved Spesialenheten for politisaker.

Foto: NRK

– Handlingen må være egnet til å volde fare for andres liv og helse, sier fungerende sjef for Spesialenheten, Liv Øyen.

Hun understreker også at tvil i disse sakene skal komme den mistenkte til gode.

Ingen har fått fengselsstraff for vådeskudd de siste fem årene. Det vanligste er en bot på 10.000 kroner.

En sak er uoppklart

Det er ikke alltid at saker med vådeskudd i politiet blir oppklart.

Vinteren 2017 oppdaget Oslo-politiet at det var avfyrt skudd i en av de uniformerte tjenestebilene.

Hverken politiet eller Spesialenheten fant ut hvem som avfyrte skuddet. Saken ble henlagt på grunn av «manglende opplysninger om gjerningsperson».