Hopp til innhold

Min nabo Totoro

Det bor et lite, lekende og uskyldig barn inne i oss alle, til og med vår grinebiter av en filmanmelder, Ivar Winther. Han har sett den japanske tegnefilmen Min nabo Totoro, og har ikke et vondt ord å si.

Fra filmen Min nabo Totoro
Foto: Oro Film

Min nabo Totoro

Regi: Hayao Miyazaki

Japanske stemmer: Noriko Hidaka, Shigesato Itoi

5

Lunt og fint

Dette er altså en japansk tegnefilm fra 1988, fra Hayao Miyazaki, som også lagde Chihiro og heksene og Det levende slottet, som også har gått på kino her i Oslo. Jeg fikk ikke helt taket på disse to, mulig jeg så dem under feil omstendigheter, og jeg har hørt at Princess Mononoke er helt fabelaktig. Men Min nabo Totoro er helt fantastisk. Topp stemning! Den kommer i to versjoner, en som er dubba til norsk og en på japansk. Jeg så originalversjonen med norsk teksting, og det er såpass få replikker at jeg tror det vil være greit for små barn også. Om man ser på den som en barnefilm for voksne eller voksnefilm for barn, blir det samme. Min nabo Totoro er lun og fin, og passer for alle. (Hør på det cheezy soundtracket!)

Fra filmen Min nabo Totoro
Foto: Oro Film

Hybelkanin-spøkelser

Min nabo Totoro handler om en japansk kjernefamile som flytter til et nytt hus. Mor er på sykehuset, så de to døtrene har mye tid for seg selv mens far er på jobb. De finner fort ut at det er mange spennende vesener som bor i nærheten, både hyggelige naboer og mer svevende bekjentskaper, som hybelkanin-spøkelser, et magisk tre og tittelfiguren, Totoro, en potetaktig klump som enten ligger og snorker eller han stirrer tomt foran seg. Det tar ti minutter å venne seg til tegnestilen, som til å begynne med ser ganske ordinær og barnslig ut. Faren i familien, for eksempel, er pregløs og usjarmerende framstilt. Men ganske raskt blir vi revet med i handlingen. De to døtrene er så søte at det nesten ikke er til å tro. Og siden de er barn, har de lettere for å oppdage at det er spøkelser i nærheten.

Fra filmen Min nabo Totoro
Foto: Oro film

Langsomt, men morsomt og smart

Det er svært sjelden man ser en film der alle er snille med hverandre hele tiden. Denne er endatil spennende. Tonen er utsøkt inkluderende, vi holder tommelen opp for alle som er med. Det finnes sikkert tegnefilmer som holder samme nivå som dette, men de begynner å bli svært gamle. Humoren er langsom og underfundig, men likevel svært insisterende. Jeg lo høyere enn jeg hadde planlagt ved et par anledninger. Den ene scenen ved bussholdeplassen er helt magisk. Og jeg likte godt den bussen som egentlig er en kjempestor katt. En veldig morsom og smart film som alle burde se.