NRK Meny
Normal

Snytes for lønn, trues og jobber uten kontrakt

Polske arbeidere har mye større risiko for å bli utnytta og utsatt for ulovlige arbeidsforhold i Oslo enn i København eller Reykjavik, det viser en ny rapport.

Polske arbeidere i Lodz, Polen

Den største gruppen med arbeidsinnvandrere kommer til Norge fra Polen. De polske bygningsarbeiderne Irengusz Glabala (f.v.), Krzysztof Piech, Mieczyslaw Zygmund og Tomasz Brozenbach er ikke fremmed for å dra til Norge for å arbeide.

Foto: Næss, Anne Elisabeth / SCANPIX

Av de nordiske landene har Norge fått flest polske migranter etter at Polen ble medlem av EU. Du finner dem i mange deler av landet, men aller flest har kommet til Oslo.

Den ferske rapporten «Labour migrants from Central and
Eastern Europe in the Nordic countries» sammenlikner forholdene for polske arbeidere i de nordiske hovedstedene Oslo, København og Reykjavik.

Mye av dette burde bekymre flere, men det finnes ingen «quick fix»

Jon Horgen Friberg, Fafo-forsker

Og selv om Oslo utmerker seg som byen hvor det er mest penger å hente for de polske arbeiderne, er det også byen hvor det er størst sjanse for å bli utsatt for ulovlige arbeidsforhold og utnytting.

– Den direkte årsaken er nok at norske arbeidsgivere, i forhold til kollegaene på Island og i Danmark, har vært mer tilbakeholdne med å gi arbeidsinnvandrere faste ordinære stillinger innad i bedriftene. Man bruker arbeidsinnvandring mer som en fleksibel buffer som man hyrer inn midlertidig ved behov. Slike usikre ansettelsesforhold øker risikoen veldig for at man kan bli utsatt for ulike typer dårlig behandling, sier Fafo-forsker, Jon Horgen Friberg.

Kun to av ti fast ansatt

For mens 80 prosent av de polske arbeiderne i Reykjavik er fast ansatt i islandske selskap er tallet 26 prosent for arbeiderne i Oslo. I byggebransjen i Oslo er det bare to av ti polakker som er fast ansatt.

Reykjavik utmerker seg dermed i motsatt ende av skalaen. Her tjener man minst, men samtidig har arbeiderne minst sjanse for å bli utnyttet eller utsatt for ulovlige arbeidsforhold.

Jon Horgen Friberg

Jon Horgen Friberg

Foto: FAFO

– På Island får nesten alle ordinære faste jobber, men systemet der er fleksibelt med lav minstelønn. Man går inn på bunnen i de islandske firmaene og tjener mye mindre enn sine islandske kollegaer. I Norge tjener de relativt mye, men de slipper ikke helt inn, sier Friberg.

Og det er da arbeiderne blir sårbare.

64 prosent av arbeiderne som forskerne har snakket med forteller at de i sin nåværende jobb i Oslo har opplevd en eller flere av disse tingene:

  • å bli snytt for lønn
  • å ikke få overtidsbetalt
  • å ikke ha skriftlig kontrakt
  • å bli truet med å få sparken
  • å ikke få sykepenger om de ble syke

Nesten 8 av 10 av de polske arbeiderne i Oslo har opplevd minst én av tingene mens de har vært i Norge. (Se også faktaboks.) Undersøkelsen ble gjort i 2010, og nå sammenlignes funnene med funn i København og Reykjavik.

– Når du ikke vet om du har jobb neste uke eller måned, er det vanskelig å stå på krava, sier Friberg.

– B-lagsreserve med én fot innafor

I dag bor det rundt 100 000 polakker i Norge og enda flere har vært her og jobbet og reist hjem igjen.

– På én måte er historien om de polske arbeidsinnvandrerne en stor suksesshistorie. De har hatt en voldsom suksess med å komme seg inn på arbeidsmarkedet, men de har fått bare ett ben inn. De sliter med å komme helt på innsida og ikke bare bli en b-lagsreserve, sier Friberg.

Han vet ikke om det er best slik det fungerer i Norge eller på Island.

– Det er ikke godt å si, det kommer an på hva man regner som suksess. Jeg tror verken Norge eller Island har funnet en ideell måte å gjøre det på. Mye av dette burde bekymre flere, men det finnes ingen «quick fix», sier Friberg.

– Behov for vedvarende fokus

«Arbeidsmarkedet har fått en todeling hvor mange av arbeidsinnvandrerne brukes som en bemanningsreserve som brukes ved behov og sparkes ut når det ikke er behov. Det blir et slags b-lag.»

Jon Horgen Friberg

Oslo er den mest attraktive destinasjonen for dem som vil reise til de nordiske hovedstedene for å jobbe når det kommer til lønn. Sammenliknet med hva de ville tjent i Polen, er lønna en firdobling.

Men polske arbeidere tjener i Oslo rundt 65 prosent av gjennomsnittslønna til norske arbeidstakere. Ser man på bare byggebransjen ser det noe bedre ut, der tjener de polske arbeiderne 73 prosent av det nasjonale gjennomsnittet. Men samtidig får to av ti mindre enn minstelønn.

– Det har vært stort fokus i Norge på tiltak mot sosial dumping, ting hadde vært ganske annerledes uten dette. Men et rent fokus på lønn er litt for snevert. Det er en del andre sider ved arbeidslivet til utenlandske arbeidere som man også burde fokusere på, sier Fafo-forsker, Jon Horgen Friberg.

– Skal man opprettholde den norske arbeidslivsmodellen, som er basert på ordnede forhold og organiserte vilkår, og ikke få en todeling med et usikkert løsarbeidsegment, er det nok behov for vedvarende fokus på tiltak mot sosial dumping og på bedre arbeidsforhold, sier han.

Serien «Brakkefolket» på NRK1 fulgte livet til polske arbeidere som bor i brakker i Oslo. Se serien i Nett-tv.