Menneskehandel i fjor: 44 anmeldelser – 43 henleggelser

Både regjeringen og Riksadvokaten har slått fast at bekjempelse av menneskehandel er en nasjonal prioritet. Men politiet henlegger nesten alle anmeldelser.

Bildet er fra området i Oslo hvor det meste av gateprostitusjonen skjer.

TVANG: Mange av menneskehandel-anmeldelsene i Norge knyttes til prostitusjon. Bildet er fra Kvadraturen i Oslo, som er arnestedet for gateprostitusjon.

Foto: Anders Fehn

«Menneskehandel er vår tids slaveri. Vi aksepterer ikke menneskehandel i Norge eller andre land.»

Budskapet i regjeringens handlingsplan mot menneskehandel er krystallklart. Norge skal ikke ha slaver. Denne kyniske formen for kriminalitet skal avdekkes, etterforskes og straffes, slo regjeringen fast i 2016.

Men i praksis er det svært få som blir straffet.

I 2017 fullførte politiet etterforskningen av 44 anmeldelser av menneskehandel, og besluttet om sakene skulle henlegges eller om noen skulle tiltaltes.

43 av sakene ble henlagt. Kun én anmeldelse førte til rettssak.

Ofte stor bevismangel

Tallene fremkommer i den ferske rapporten fra Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel (KOM) i Politidirektoratet.

– Sakene er krevende å etterforske, etterforskningen strekker seg ofte over lang tid, og resulterer ofte i henleggelse grunnet bevissituasjonen, sier seksjonssjef Kristin Elnæs i Politidirektoratet.

De vanligste årsakene til henleggelse er på grunn av bevisets stilling, mangel på bevis, eller mangel på opplysninger om gjerningsmann.

NRK har tidligere fortalt historien om «Vivian», som rømte fra tvangsprostitusjon og anmeldte bakmennene sine. Nå har politiet henlagt saken og hun kastes ut av Norge.

«Vivian» rømte fra tvangsprostitusjon

RØMTE: – Vi ble tvunget til å jobbe hele døgnet. Hvis vi var slitne, trøtte eller syke, voldtok de oss. Det var et helvete, forteller «Vivian» (35) som flyktet fra tvangsprostitusjon.

Foto: Heidi Fjørtoft Klokk / NRK

– Tryggere å la være å anmelde

Advokat Gunhild Vehusheia har jobbet med flere menneskehandel-saker. Hun mener politiet mangler både kunnskap og kapasitet.

Advokat Gunhild Vehusheia

KRITISK: Advokat Gunhild Vehusheia mener det store antall henleggelser tyder på at straffesystemet sliter med disse sakene.

Foto: NRK

– Manglende etterforskning og at saker ikke føres for retten bidrar til at de som utnytter mennesker kan fortsette å gjøre dette med liten risiko for å bli tatt. Og for dem som utnyttes er det tryggere å la være å anmelde enn å melde fra. De kan stole mer på bakmennene enn politi og samfunn, sier hun.

Lederen for Stortingets justiskomite, Lene Vågslid (Ap), reagerer på henleggelsesraten.

– Det er alvorlig. Hele det politiske Norge er enige om at disse sakene skal prioriteres. Man må styrke politidistriktene slik at de har ressurser til å gjøre jobben, sier hun.

Bildet viser rumenske ofre for menneskehandel i Oslo
Foto: Politiet
Politiet har de siste årene etterforsket en rekke menneskehandel-saker innen både tvangsprostitusjon og tvangsarbeid og tvangstyveri. Disse bildene er gjengitt med tilltatelse fra politiet.

Vanskelig å etterforske

Oslo er politidistriktet som har flest menneskehandel-saker. I 2017 utgjorde det 14 anmeldelser.

– Disse sakene er veldig vanskelig å etterforske. Ofte får vi ikke anmeldelsen før lenge etter at det straffbare har skjedd, og bevisene finnes ikke lenger. I mange saker ender vi opp med ord mot ord, sier John Magnus Brekken Løkenflaen, seksjonsleder for organisert kriminalitet.

– Hvorfor henlegges det store flertallet av saker?

– Veldig ofte klarer vi ikke å sikre gode nok bevis. Enkelte saker er også henlagt fordi etterforskningen viser at det ikke har skjedd noe straffbart.

John-Magnus Løkenflaen

KOMPLEKS: John Magnus Brekken Løkenflaen, seksjonsleder for organisert kriminalitet i Oslo politidistrikt, sier menneskehandel-saker er svært krevende å etterforske.

Foto: Birgitte Wold Ingebretsen / NRK

Dom i syv prosent av sakene

Tallene for 2017 er ikke unike.

Menneskehandel-saker blir i all hovedsak henlagt, viser statistikken over anmeldelser og domfellelser i Norge de siste ti årene.

I perioden 2008–2017 har det falt 39 rettskraftige dommer om menneskehandel i Norge.

Bakmenn er dømt for å ha tvunget sine ofre til prostitusjon, tigging, fruktplukking og tyverier.

I samme periode er det anmeldt 546 forhold.

Dermed har bare syv prosent av anmeldelsene ført til at noen har blitt dømt.

At en sak er henlagt kan likevel bety at den har ført til tiltale på andre paragrafer enn menneskehandel, som for eksempel hallikvirksomhet.

En nasjonal prioritering

Det skyhøye antall henleggelser skjer på tross av at politiet de siste årene har fått flere pålegg om å intensivere arbeidet mot menneskehandel:

  • Regjeringen understreker i sin handlingsplan behovet for effektiv etterforskning, særlig der barn er ofre.
  • Riksadvokaten har i 2016, 2017 og 2018 understreket i sitt mål- og prioriteringsskriv at menneskehandel er en nasjonal prioritering.
  • Politireformen pålegger alle politidistrikt dedikerte ansatte til dette.

Statssekretær i Justisdepartementet, Knut Morten Johansen (Frp), sier henleggelsesraten er for høy, men tror mye bedres når politireformen har satt seg.

– Jeg har troen på at de grepene som nå blir tatt gjør at tallene går ned, sier han.

Egne menneskehandel-grupper

Riksadvokaten mener det nå skjer «mye positivt» i arbeidet for bekjempelse av menneskehandel.

«Samtlige politidistrikt vil i løpet av 2018 ha etablert spesialiserte menneskehandelsgrupper. Det er således all grunn til å tro at resultatene på dette området vil bli bedre i løpet av relativt kort tid», skriver statsadvokat Anders Blix Gundersen ved Riksadvokatembetet i en e-post til NRK.

Anders Blix Gundersen hos Riksadvokaten

OPTIMIST: Statsadvokat Anders Blix Gundersen ved Riksadvokatembetet forventer en rask bedring av situasjonen hos politiet.

Foto: Riksadvokatembetet

Han legger til at Kripos nå lager en veileder for politiets arbeid, noe som vil bidra til bedre og mer enhetlig behandling av menneskehandelssaker.

– Kunne gjort mer

Oslo-politiet forsikrer at de prioriterer feltet.

– Menneskehandel-avsnittet er de eneste som jobber utelukkende med ett fagfelt. Det siste året har vi styrket staben med to, noe som merkes, sier Brekken Løkenflaen.

Det er i dag 12 personer som jobber i menneskehandel-avsnittet i Oslo-politiet.

– Har dere nok ressurser til å etterforske sakene godt?

– Dersom vi hadde vært flere kunne vi gjort mer og vi kunnet jobbet på en annen måte, sier han.