NRK Meny
Normal

Mener du kan leve godt på 413 kroner i uken

Mat i Norge er billigere enn folk tror, viser en undersøkelse fra Norsk Landbrukssamvirke. Ifølge undersøkelsen kan én person kjøpe nok mat for en hel uke for kun 413 kroner.

liten gutt i matbutikken med mor

BILLIG: Mat i Norge har fått et ufortjent dårlig rykte for å koste for mye, ifølge en undersøkelse.

Foto: Johannessen, Sara / NTB scanpix

Ola Hedstein, administrerende direktør i Norsk Landbrukssamvirke.

– 9 av 10 nordmenn tror de må jobbe 3 til 5 timer for å kunne kjøpe en ukes matforbruk. Realiteten er at en gjennomsnittsnordmann kun må jobbe 1 time og 25 minutter, sier Ola Hedstein i Norsk Landbrukssamvirke.

Foto: Kaja Staude Mikalsen / NRK

Norsk Landbrukssamvirke har siden 1984 handlet inn en matkurv for en ukes forbruk av mat. Kurven har gått jevnlig ned i relativ pris siden den gang.

I 1984 måtte nordmenn jobbe 4 timer og 30 minutter for en handlekurv. I dag må vi kun jobbe 1 time og 25 minutter for en ukes forbruk, ifølge undersøkelsen som er gjennomført av Sentio (se faktaboks for detaljer).

– Det betyr at vi kan bruke mer av inntekten vår på andre ting enn mat. Nordmenn er i den heldige situasjonen at de får litt i pose og sekk. De har mat som de har råd til å betale for av meget høy kvalitet, samtidig som de har muligheten til et rikt liv, sier Ola Hedstein, administrerende direktør i Norsk Landbrukssamvirke.

– Merkelig sammensettning av varer

Haakon Riekeles, Samfunnsøkonom i Civita

– Maten i Norge er dyrere enn hva den kunne vært, hvis vi hadde ført en annen landbrukspolitikk enn det vi gjør i dag, sier Haakon Riekeles, samfunnsøkonom i tankesmien Civita.

Foto: Civita

Haakon Riekeles, samfunnsøkonom i tankesmien Civita, er skeptisk til undersøkelsen.

– Jeg synes de har litt selektiv bruk av tall. Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) kommer frem til et referansebudsjett på 650 kroner i uken for en enslig person, og nesten 2000 kroner for en familie på fire. De hadde ikke trengt å lage sin egen, litt merkelige, sammensetning av matvarer når det finnes andre som har forsket på dette før dem, sier han.

Han mener også at undersøkelsen glemmer at det finnes mange i Norge som har dårligere råd enn andre.

– Vi har gjennomfør den samme undersøkelsen, med den samme handlekurven og den sammen handlelisten, siden 1984. Vi mener den gir et godt bilde av utviklingen i matpriser i Norge over tid, sier Ola Hedstein i Norsk Landbrukssamvirke.

– Hvis du sammenstiller det tallet med funnene i undersøkelsen, viser det seg at 87 prosent tror de bruker mer penger på mat enn det SIFO-tallene legger opp til, sier Hedstein.

Norge unngår «snarveier»

Undersøkelsen ser heller ikke på det vesentlige i norsk landbrukspolitikk, mener samfunnsøkonomen.

– Spørsmålet er om norsk landbrukspolitikk bidrar til at mat i Norge er dyrere og dårligere enn den kunne vært. Eller at landbruket bidrar for lite til å skape viktige miljøverdier enn den kunne ha gjort. Mange eksperter på landbruk mener nettopp det, sier Riekeles.

Hedstein avviser kritikken.

– Vi skal i hvert fall være glad for at vi i Norge unngår å ta noen av de snarveiene som vi ser skjer internasjonalt. Matprisene i Norge står i stil med det høye inntektsnivået vi har. Vi bruker ikke noe mer på mat enn mange andre europeiske land, antagelig bruker vi mindre.

I matbutikken

Folks økonomi varierer. Selv om noe kan være billig for noen, kan det være dyrt for andre. Haakon Riekele, samfunnsøkonom i tankesmien Civita, er kritisk til undersøkelsen.

Foto: Wodicka / Wodicka