NRK Meny
Normal

Mangler 3000 blodgivere

Påsken er høysesong for trafikkulykker, og derfor øker behovet for blodgivere. Nå gjør Blodbanken det de kan for å samle inn nok blod til påske.

Blodbanken behøver blod før påske. Vegard Ulvang har gitt blod i 15 år

BEHOV: Vegar Ulvang forteller at både han og kona startet å gi blod etter at en person i nær familie hadde trengte blodoverføring.

Ferske blodposer til kjøling

PÅ KJØLING: De fylte blodposene oppevares kjølig til de blir fraktet tilbake til Blodbankens lager.

Foto: Susanna Alicia Taylor / NRK

Blodbussen står i dag parkert utenfor Storo Storsenter i Oslo. Hit kommer omtrent 20 blodgivere i løpet av dagen, og de tapper totalt over 10 liter blod.

En av de som har tatt turen i dag, for å hjelpe til med å få ut beskjeden om hvor viktig det er å gi blod, er tidligere langrennsstjerne Vegard Ulvang.

– Jeg synes det er hyggelig å kunne bidra. Plutselig en dag har man jo behov for blodoverføringer selv, og da er man jo glad for at tilbudet er der.

Liv og død

Inne i bussen smyger sykepleier Ingrid Elise Pedersen seg forbi en annen sykepleier for å legge fra seg den nylig fylte blodposen.

– Det er jo trangt, så man må være gode venner her. Man kan ikke akkuratt gå to i bredden, ler hun.

Disse siste ukene før påske jobber de for å fylle lagrene. Statistikken viser at antallet trafikkulykker øker drastisk på de store utfarstdagene i påsken.

Med over 20 hardt skadde og ytterligere 220 lettere skadde hver påske, er det stort behov for blod.

– Påsken er en stor utfordring for oss. Det er langt flere trafikkulykker en ellers i året, og samtidig er mange av våre blodgivere bortreist, forklarer overlege for seksjon for blodgivning ved Oslo universitetssykehus, Richard Olaussen.

– Da er det viktig at vi har samlet inn nok på forhånd. I mange av situasjonene der det trengs blod står det jo om liv og død.

Topptrente blodgivere

Vegar Ulvang får nålen i armen, og forteller at det var en personlig opplevelse som gjorde at han startet å gi blod.

Nå har han vært innom blodbanken nesten 50 ganger.

– For omtrent 15 år siden var det en i nær familie som fikk behov for blod. Etter at jeg hadde gitt den første gangen ble jeg vervet videre, og i de første ti årene gav jeg blod fire ganger i året, sier Ulvang.

– Jeg har visst litt lite jern, så nå blir det bare to ganger i året.

90 000 liter blod i året

Blodbussen er en mobil versjon av tappestasjonene Blodbanken i Oslo har ved Oslo universitetssykehus på Ullevål og i Røde Kors-bygningen i Hausmannsgate.

Målet med bussen er å gjøre det enklere for folk å gi blod, ved å møte dem der de er. Overlegen håper også bussen kan tiltrekke seg nye donorer.

– Vi trenger 3000 flere blodgivere innen få år. Nå har vi 17 000 i Oslo, men vi trenger flere. I tillegg er det jo noen som faller av etterhvert, og da må vi få noen til å fylle de hullene, sier Olaussen.

I Norge trengs det årlig nesten 90 000 liter blod. For å få nok trengs det omtrent 100 000 givere, som bidrar med 4,5 dl blod hver, to ganger i året.

Olaussen forteller at de er helt avhengige av å få flere donorer i fremtiden.

– Det er et kontinuerlig behov for blod hver eneste dag, både i forbindelse med ulykker og til andre pasienter. I løpet av et år bruker vi nesten 20 000 liter blod bare her i Oslo. I dag klarer vi å dekke omtrent 95 prosent av det behovet, men egentlig burde vi jo være helt selvforskyndt, og behovet er økende, sier Olaussen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Lege Richard Olaussen utenfor blodbussen

MOBIL TAPPESTASJON: Overlege ved seksjonen for blodgivning, Richard Olaussen, reiser rundt i Blodbussen og samler inn blod.

Foto: Susanna Alicia Taylor / NRK

– En hyggelig pause

Sykepleierne på Blodbussen

TRIVES: Sykepleierne Ingrid Elise Pedersen og Sandra Ceprnjic synes det er ekstra hyggelig å være på jobb i Blodbussen.

Foto: Susanna Alicia Taylor / NRK

Tilbake på Blodbussen sitter smilene løst. Ulvang sitter tilbakelent i stolen i det sprøytespissen trekkes ut av armen.

– Sånn, da var det gjort! Det er egentlig veldig hyggelig å være her, nesten som å være på spa. En liten hyggelig pause i hverdagen, sier Ulvang.

Det virker som om flere er enige med ham. Fra stolen ved siden av kommer en forespørsel om en sommerpils. Sykepleier Sandra Ceprnjic tror folk er mer avslappet på bussen enn på sykehuset.

– Man får liksom ikke den sykehusfølelsen her. Det er mer hjemmekoselig fordi det er så lite, sier Ceprnjic.