Hundrevis på venteliste for å dyrke egne grønnsaker

– Vi tror dette kan øke folks interesse for matproduksjon og kortreist og god mat, sier bonde Johan Bjørneby til NRK.

En halvtimes togtur fra Oslo sentrum ligger Dyster gård i Ås. På Dysterjordet er det tidligere foreslått bygget både boliger og skoler.

Men nå kan det bli andelslandbruk her, etter initiativ fra bondelaget og bonden selv.

– Allerede før vi har startet opp er det mange som har meldt sin interesse. Det kan derfor virke som det er et savn etter dette lokalsamfunnet i dag, sier Stina Mehus i Akershus bondelag.

Lange ventelister

Et andelslandbruk er kort fortalt at forbrukere kjøper andeler av gårdens produksjon, for eksempel for ett år av gangen, og deler derved risikoen for årsvariasjoner i avlingene. Prisene varierer fra 1500 til rundt 3000 kroner per år.

Andelslandbruk er med andre ord kanskje det nærmeste du kan komme å være gårdbruker, uten å være det. Spesielt de bynære gårdene har lange ventelister for å bli med.

Øverland Andelslandbruk i Bærum ble etablert i 2006 som den første gården i Norge drevet som et såkalt andelslandbruk.

– Interessen har vært enorm den siste tiden. Det er veldig gøy. I dag har vi rundt 410 på venteliste. Det er like mange andelshavere som vi har i dag, sier daglig leder Carine Granli på Øverland.

Over hele landet har det dukket opp andelslandbruk siden 2006. Særlig siden 2008 har tallet økt kraftig, fra fire til 16 per august i år.

– I Ås har responsen vært overveldende. I Drammens-regionen er det også veldig mye på gang, sier prosjektleder Alexandra Devik i Økologisk Norge (Oikos) til NRK.

Hun tror det vil dukke opp flere andelslandbruk i nærhet til Oslo i tiden som kommer.

– Bare se så populært det er i Bærum. Her, som i de fleste områder, er det forbrukerne som etterspør. Utfordringer er å få jord og en bonde som har kompetanse og som ønsker å starte med dette.

– Hvorfor er det blitt så populært?

– Det å få dyrke selv, men uten å ha alt ansvaret tror jeg er attraktivt for mange. Du kan grave i jorda, bli møkkete. Det sosiale fellesskapet spiller nok også en stor rolle.

Også på Eidsverket i Aurskog Høland lanseres i disse dager et tilbud om parsellhage som andelsbruk, på et fire mål stort område.

Får profesjonell hjelp

Dysterjordet i Ås er på rundt 100 mål. Hvor mye av dette som skal leies ut til andelshavere avhenger av interessen.

På Dyster gård i Ås blir det opp til et eventuelt andelslag å selv bestemme hvordan de vil organisere seg på en best mulig måte. Etter modell fra Øverland i Bærum og flere andre stedet i landet, blir det trolig ansatt en profesjonell gartner som fungerer som en veileder.

– Vi ser for oss andelslaget i felleskap lager seg en vekstplan. Sammen med en gartner tar de ansvar for luking, høsting og annen jobb, sier Mehus i Akershus bondelag.

– Hvor mye kreves av andelshavere?

– Det blir opp til andelslaget selv å bestemme. Mange har lyst til å dyrke grønnsaker, men har ikke kapasitet til å følge det opp gjennom en hel vekstsesong. Her kan man dele på oppgavene, slik at man fortsatt har mulighet til å for eksempel dra på sommerferie.

Til helgen er alle interesserte invitert til et informasjonsmøte på Dysterjordet. Ifølge bonden selv er det dyrket mat her i flere hundre år. For han er det viktigst at det er nettopp det jordet blir brukt til også i fremtiden.

– Jeg får ingen stor økonomisk gevinst av et andelslandbruk, men jeg håper det kan være et bidrag til lokalsamfunnet.

• LES OGSÅ: Du kan bestemme hva som dyrkes
• LES OGSÅ: – Jeg har aldri smakt så gode grønnsaker