NRK Meny
Normal

Mange nordmenn må lære seg norsk på nytt

Blant elever som må ha norskopplæring for å klare å fullføre videregående skole i Oslo, er 20 prosent norske statsborgere.

Marwan, Aisha, Ahmed og Adallah

FØDT I NORGE: Fra venstre; Marwan, Aisha, Ahmed og Adallah. Alle fire er født i Norge, er norske statsborgere og har norsk pass.

Foto: Else Karine Archer / NRK

– Jeg kunne snakke norsk da jeg var liten, men nå har jeg glemt det meste og må lære det på nytt, sier Aisha.

Hun er født i Norge. Men da hun var 5–6 år flyttet hun med moren til Pakistan. Der ble de i mange år.

Lange utenlandsopphold

Aisha er en av ca. 400 ungdommer i Oslo som har gått på norskkurs det siste året. Et gratis tilbud til elever mellom 16 og 19 år som ikke behersker godt nok norsk til å følge ordinær undervisning på videregående.

20 prosent av elevene på dette kurset er som Aisha, norske statsborgere, født i Norge, men med lange utenlandsopphold i barne- og ungdomsårene. De fleste av dem snakker somali, arabisk og urdu i familien.

Aisha

Aisha er en av ca. 400 ungdommer i Oslo som har gått på norskkurs det siste året.

Foto: Else Karine Archer / NRK

– Det er tungt å lære et nytt språk. Men fellesnevneren for disse er at de er unge, og det er en fordel når du skal lære språk, sier leder Asbjørn Støverud i Oslo Voksenopplæring.

Ifølge ham er elever med norsk statsborgerskap den største enkeltgruppa på kurset. De andre er ungdommer som har fått asyl eller av andre grunner har flyttet til Norge.

– Vi ser at en god del elever med lange utenlandsopphold ikke har nok kunnskap i norsk til å kunne fullføre og bestå videregående skole, forteller Støverud.

– Ikke overraskende

– Da jeg kom tilbake til Norge syns jeg det var slitsomt å lære et nytt språk, men jeg husker mer norsk jo mer vi lærer på kurset, sier Abdallah på 18. Han har somalisk familiebakgrunn, og har bodd i Storbritannia i 12 år.

Mazyar Keshvari

Stortingsrepresentant Mazyar Keshvari fra Fremskrittspartiet.

Foto: Pessel-Kleiven / NRK

Barn som sendes ut av landet, enten til foreldrenes hjemland eller andre steder, har vært et hett politisk tema i flere år. For to år siden kom en rapport som viste at i norsk-pakistanske miljøer er det ikke lenger så vanlig å sende barna ut av Norge, mens det blant norsksomaliere skjer hyppigere.

Stortingsrepresentant Mazyar Keshvari fra Fremskrittspartiet er ikke overrasket over antallet ungdommer med norsk pass som må lære norsk på nytt.

– Det forteller meg at den illusjonen enkelte har om å få til integrering er svært vanskelig, når ønsket om å få til integrering av egne barn er så lav blant enkelte ikke-vestlige innvandrergrupper.

Delt syn

Ungdommene på Bredtvedt er delt i synet på effekten av de lange utenlandsoppholdene.

– Det er ikke feil å flytte ut og komme tilbake, du lærer mer om andre kulturer og andre språk. Det er en god oppdragelse, sier 17 år gamle Ahmed.

Marwan, som flyttet med familien til Marokko da han var fem, ville gjerne blitt her i Norge i stedet.

– Men det er heldigvis ikke for seint å lære det norske språket på nytt.

Aisha og Ahmed

LÆRER NORSK PÅ NYTT: Ahmed og Aisha snakket norsk før de dro ut. Begge mistet språket i løpet av de åra de var borte fra Norge.

Foto: Else Karine Archer / NRK