Må gå på utedo under kirkebesøk

– Det er en utedo selv om det står toalett på døra, forklarer kirkverge Per Egil Kirknes.

Et stinkende sort hull i en sitteplate og et rødt plastfat til vask, er eneste tilbud til kirkegjengerne i kommunes hovedkirke. Beklageligvis mangler utedoen både innlagt varme og vann.

– Jeg synes det er skammelig å tilby publikum noe sånt. Det er jo iskaldt og ikke særlig sanitært, sier Kirknes.

Kirka ble bygget på 1100-tallet og kraftig ombygd i 1693. Nå er den fredet og hver minste tilpasning til den moderne tid krever tillatelse fra Riksantikvaren. Høye steintrapper stenger rullestolbrukere ute - men å få godkjent en rullestolinngang har tatt ufattelig lang tid, sier kirkeverge Per Egil Kirknes.

Tungrodd prosess

Flere søknader fra Nannestads kirkekontor venter nå på avgjørelse fra Riksantikvaren. Handikapinngang, riving av skur, oppsetting av nytt toalettbygg ute, og bygging av handikaptoalett inne krever alle Riksantikvarens velsignelse. Nå lover seniorrådgiver Bård Lamgvandslien at kirka snart skal få positivt svar:

– Vi sikrer at de får universell tilgjengelighet i kirkebygget, de skal ¨få handicap-toalett ved parkeringsplassen og uthuset som de har ønsket vekk skal rives, sier Lamgvandslien.

Han innrømmer at særlig striden om rullestolrampe har vært langvarig og vrien:

– Det er sjelden at det har vært så stor konflikt og så vanskelig å finne en akseptabel løsning. Kirkevergen har spilt inn løsninger som vi ikke kan godta, og vi har foreslått løsninger som de ikke ønsker seg.

Fortsatt do ute?

Omsider går det mot en løsning der også bevegelseshemmede skal kunne komme seg i kirkerommet ved egen hjelp. Kirkvergen anslår at prosessen har tatt 15 år, og han er lettet over at nå snart vil få tillatelse fra Riksantikvaren.

– Vi vil gjerne at alle skal kunne bruke kirkene våre, også handicappede, sier Kirknes.

Men om bevegelseshemmede også skal få tilgang på toalett inne i Nannestad kirke - det er ikke partene enige om ennå.

– Vi må se om det kommer i konflikt med de arkeologiske kulturminnene som sannsynligvis ligger i bakken før vi kan godkjenne det, sier seniorrådgiver i Riksantikvaren Bård Lamgvandslien.