Det store snøfallet natt til 16. januar og snøkaoset som fulgte, avslørte at Oslo kommune har et snøproblem.
Det eneste stedet kommunen hadde å dumpe snøen, var snømelte-lekteren «Terje» ved Søndre Akershuskai.
Men «Terje» hadde ikke god nok kapasitet til å ta unna de store snømengdene. Bymiljøetaten beregnet at det ville ta seksti dager å fjerne snøen fra bygatene hvis de ikke fant andre steder å gjøre av snøen.
Fylkesmannen kritiserte samtidig kommunen for at flere snøfattige vintre har vært en sovepute i arbeidet med å finne andre løsninger.
Skitten snø ved drikkevannet
I ettertid har Fylkesmannen sagt ja til å la kommunen ta i bruk det gamle snødeponiet på Åsland i bydel Søndre Nordstrand igjen, men kun for ren snø og bare som en kriseløsning denne vinteren.
Torsdag ble snøproblemet igjen tydelig da Vann- og Avløpsetaten tvang Bymiljøetaten til å fjerne et berg med møkkete snø som de mente var lagret ulovlig ved drikkevannet i Maridalen.
Tidligere dumpet kommunen snøen i havnebassenget eller la snøen i gigantiske berg rundt i byen til den smeltet om våren. Med tiden har man blitt mer bevisst på at snø utgjør et forurensningsproblem, i hvert fall den som har ligget i grøfter og veikanter og blitt skitten.
Underjordisk snøsmelting
Derfor har Oslo kommune i lang tid vært på jakt etter en permanent løsning etter at kontrakten for bruk av «Terje» utløper i april 2019.
I en fersk såkalt konseptvalgutredning (KVU) har Bymiljøetaten disse anbefalingene i prioritert rekkefølge:
- 1a. Snøsmelteanlegg ved Bekkelaget renseanlegg. Snøen tippes i bassenger inne i fjellet og smeltes med lokalt varmepumpeanlegg som henter ut varme fra renset avløpsvann. Varmen kan utnyttes som fjernvarme når det ikke er snø å smelte.
- 1b. Nedskalert versjon uten fjernvarmetilkobling.
- 2. Tipping direkte i avløpstunnelene. Snøen skal kvernes og dumpes i kloakken to steder; ned i VEAS-tunnelen ved Frognerparken pumpestasjon og ned i Midgardsormen i Gamlebyen. Åsland skal også brukes noe.
- 3. Flere mindre smelteanlegg. Flere forbrenningsanlegg på biogass på faste steder i vintersesongen og noen mobile på biogass. Åsland skal også brukes noe.
Bymiljøetaten anbefaler snøsmelteanlegget inne i fjellet på Bekkelaget forutsatt at et fjernvarmeselskap er med på å dele regningen.
Lønnsomt
– Ved salg av energi til fjernvarme- og fjernkjølenettet vil dette alternativet være lønnsomt og gi inntekter til kommunen, skriver etatsdirektør Gerd Robsahm Kjørven i sin anbefaling til byrådet.
– Hafslund Varme AS har tidligere ikke vist interesse for å engasjere seg i et slikt prosjekt, men prosjektet anses å være såpass interessant både samfunnsmessig og økonomisk for Oslo kommune at det likevel er anbefalt.
– Konseptet kan sannsynligvis ikke gjennomføres uten politisk styring og tilrettelegging, skriver Robsahm Kjørven.
Ikke økonomisk forsvarlig
Hafslund Varme heter nå Fortum Oslo Varme. Fortum og Oslo kommune eier halvparten hver.
Kommunikasjonssjef Truls Jemtland sier at et tidligere forprosjekt konkluderte med at kostnaden og risikoen var for høy til at det var kommersielt aktuelt for selskapet å gjennomføre prosjektet.
– Selskapet er ikke motvillige til å engasjere oss i et slikt prosjekt igjen, men vi har ikke funnet det økonomisk forsvarlig ved en tidligere gjennomgang, sier Jemtland.
Rett i kloakken
Bymiljøetatens andrevalg er tipping av snø rett i avløpstunnelene. Ulempen med dette er at Vann- og Avløpsetaten er imot fordi de ønsker minst mulig snø og vann fra gater og veier i avløpsnettet.
– Veivannet vil utgjøre fremmedvann som øker mengden avløpsvann som må håndteres. Veivann inneholder også forurensninger. spesielt tungmetaller, som er uønsket i avløpsvann og slam, skriver etatsdirektør Anna Maria Aursund i sin uttalelse til planene.
Mer kapasitet
– Den siste tiden har vist at Oslo trenger mer kapasitet til å deponere snø i snørike vintre, sier byrådssekretær for miljø og samferdsel, Daniel Rees (MDG).
Han sier at byrådet nå skal gå nærmere inn i de ulike alternativene for å finne en best mulig løsning for trygg lagring av snø i årene fremover.