NRK Meny
Normal

Lonely Hearts Killers

Filmen er basert på en sann historie, om et kjærestepar som reiste rundt i USA på førtitallet og rundlurte kjærlighetssyke kvinner for alt de eide.

Denna filmen som jeg har sett i dag, kommer fra USA, og der heter heter den Lonely Hearts. Når den har premiere på norske kinoer i kveld, heter den plutselig Lonely Hearts Killers.

Hvorfor? Jeg vet ikke. Kanskje fordi filmen er basert på en sann historie, om et kjærestepar som reiste rundt i USA på førtitallet og rundlurte kjærlighetssyke kvinner for alt de eide.

De gikk fram slik at han svarte på kontaktannonser fra enkefruer og andre som kunne tenkes å ha penger, forførte dem, og snek til slutt til seg verdiene. Hun lot som om hun var søsteren hans. I pressa ble de kalt The Lonely Hearts Killers.   

Ikke nok med tyveri og bedrag  

Nå klarte ikke dette kjæresteparet å begrense seg til å stjele og bedra. Det hendte innimellom at de drepte folk også. Filmen handler også ganske mye de to politietterforskerne som jaktet på dem.  

 

lonely hearts killers
Foto: Scanbox / Photographer: Gene Page

 

Og akkurat her blir det en smule komplisert: Regissør Todd Robinson er selv barnebarn av den ene etterforskeren, han som spilles av John Travolta. Og kona hans begikk selvmord, uten at noen visste hvorfor.

 Disse erfaringene viser seg å bli avgjørende for hvordan politimannen tenker, og etter hvert kommer på sporet av gjerningsmennene.

Filmen har flere store navn å by på, vi møter som sagt Travolta, i tillegg til James Gandolfini, Salma Hayek, Jared Leto og Laura Dern, blant mange andre. Filmen er dessuten stappfull av vakre og ikke fullt så vakre kvinner.

Underholdene

Lonely Hearts Killers har flere gode poenger, svært gode skuespillere og dessuten en spennende historie, men ender likevel opp som en ganske ordinær fortelling.

Det er mange fine tendenser til ordentlig, mellommenneskelig drama, men det får liksom ikke tid til å feste seg skikkelig, før filmen bytter fokus, og vi glemmer hva vi tenkte på.

 

Salma Hayek
Foto: scanbox / Photographer: Gene Page

 

Den er likevel artig nok. Ingen ting er morsommere enn å se på at folk var amorøse i gamle dager også, det gir oss liksom litt ekstra tro på framtiden.

De slo hverandre med hammer og rev av hverandre klærne da som nå, og det føles trygt. Dette er en film som nesten er veldig bra, men som ikke tar sjansen på å miste publikum, og dermed blir litt for vimsete til at den går ordentlig inn på oss.

God underholdning, men ikke så mye mer. Det er spesielt pussig å se James Gandolfini i en annen rolle enn Tony Soprano. Og i kveld går jo siste episode av den sjette sesongen med Sopranos på NRK. Jeg tror jeg blir hjemme.