Lik som aldri råtner

Opptil 450.000 mennesker som ligger begravet i Norge, får ikke en naturlig forråtnelsesprosess.

Uansett om man tror på oppstandelsen eller ikke, tror de fleste at kroppen vil råtne bort når vi dør.

Men de som ble begravet for mellom 40 og 50 år siden, ble aldri til jord.

Hør reportasje: Lik som ikke råtner

Ville unngå lukt og lekkasjer

Gravferdsdirektør i Oslo, Margaret Eckbo, forteller at de avdøde ble svøpt i plast, for å unngå lukt og lekkasjer fra kistene.

- Dette startet på begynnelsen av 50-årene. Plast var en relativt ny oppfinnelse, man så på det som en hygienisk metode, i forbindelse med begravelsen og tiden man ventet, sier Eckbo.

- Hva har skjedd med de som ble svøpt i plast før de ble begravet?

- Det har ikke skjedd så mye med dem. Nedbrytingen har rett og slett ikke startet, sier Eckbo.

Kropp og kiste inntakt

Den lufttette plasten har ført til at både kiste og kropp fremdeles er intakt, 50 år etter gravleggingen.

Gravene er derfor totaltfredet, og de som har forsøkt å åpne gravene, har funnet levninger som ser ut til å ha vært begravd for få dager siden. Andre ganger har det hele vært en flytende masse.

Allerede etter 20 år skal gravstedet normalt benyttes på nytt, og plastgravene har ført til en stor mangel på kistegraver.

- I visse områder i Oslo må man, ved å velge kistegrav, begraves langt unna der man hadde regnet med, sier Eckbo.

Opp til 450.000 plastgraver i Norge

Hun påpeker at dette ikke bare er et problem i Oslo. På landsbasis er det mellom 250.000 og 450.000 mennesker som ble svøpt i plast før de ble begravet.

- Dette er et problem som kommer mer og mer i alle kommuner, hvis vi ikke starter arbeidet med miljøstabilisering i dag.

- Ca. 2015 vil eldrebølgen slå inn, da vil det bli flere dødsfall, samtidig har vi en høy andel mennesker fra andre religioner, som ikke godtar kremasjon og må ha kistegraver. De blir også eldre, påpeker Eckbo.

Saken fortsetter etter bildet.

Nye maskiner under produksjon

Fra 2003 til 2005 gjennomførte Oslo kommune et prøveprosjekt der de behandlet 500 graver, ved å føre lesket kalk ned i gravene. Dette setter igang forråtnelsen.

Metoden, som kalles miljøstabilisering, er utviklet i Elverum, og leirejorden i Oslo skapte problemer. Nå har firmaet Norsk Miljøstabilisering perfeksjonert teknikken, og nye maskiner er under produksjon.

Kjell Larsen Østbye fikk ideen til denne metoden for over ti år siden:

- Det som kjennetegner det nye utstyret, er at det er helt optimalisert, og vi får full kontroll over prosessen. Det kommer ikke til å være støyende, og er godt tilpasset på en kirkegård, sier Østbye til NRK Østlandssendingen.

Håper staten betaler

Gravferdsetaten ønsker å bruke 15 millioner kroner i året på å behandle 3000 graver i Oslo.

- Vi håper å nå over alle. Men vi regner med å kunne ta 3000 per år, hvis vi har økonomi til det, sier Eckbo.

- Hvem skal betale?

- Vi håper det blir en 50/50 deling mellom staten og kommunene, sier Eckbo.

Margaret Eckbo lover at alle som har festet en gravplass vil få spørsmål om de ønsker at graven skal behandles før kommunen vil sette igang prosessen.