NRK Meny
Normal

Leter etter slam i Oslofjorden

Et forskningsfartøy på tokt ved Malmøykalven håper å gi svar på om giftholdig slam har forvunnet ut fra dypvannsdeponiet og blitt spredt i Oslofjorden.

Giftdeponering ved Malmøykalven
Foto: Åsmund Haslie/NRK

Det er forskerne ombord som håper på å kunne gi svar på det som lenge har vært et stridsspørsmål mellom miljøaksjonister og miljømyndigheter.

- Det vi er interessert i å finne ut av er om de elementene som er rapportert lagret i deponiet faktisk ligger der, sier leder for maringeologi i NGU, Reidulv Bøe.

Den rød-hvite, 17 meter lange forskningsbåten «FF Seisma» er på tokt mellom Langøyene og Malmøya i Oslofjorden. Ved hjelp av sonar, seismikk og utstyr til å ta prøver av sjøbunnen med, kartlegges det omstridte dypvannsdeponiet ved Malmøykalven.

Usikker metode

Også i 2004/2005 var Seisma i Oslofjorden og kartla dengang sjøbunnen i Bekkelagsbassenget. Dataene fra før deponiet ble opprettet gir forskerne gode sammenligningsmuligheter.

- Det er jo derfor vi håper at vi har et godt utgangspunkt for å gi et svar på alle de spørsmålene som har dukket opp, sier Bøe til NRK Østlandssendingen.

Samtidig vedgår han at metoden ny og usikker. Likevel - dersom alt går som det skal - kan rapporten inneholde et svar på om det giftholdige slammet faktisk ligger i deponiet, eller om slam er kommet på avveie.

Les mer i Forskning.no: Kartlegger deponiet ved Malmøykalven

Dypvannsdeponiet ved Malmøykalven
Foto: Ekkoloddkart: Secora

- Kommer for sent

Andre mener NGUs undersøkelser kommer for sent.

- Jeg synes alle undersøkelser er bra, men dette kommer alt for sent, sier Are Damman i Innbyggerinitiativet på Nesodden.

Han mener de vil være ferdig med det de har tenkt å dumpe før resultatene kommer.

- Jeg forstår ikke hvorfor Statens Forurensingstilsyn (SFT), som tok initiativet til dette, foreslo det så sent. Det eneste motivet jeg kan se er å hale ut tiden. De skulle stanset for lenge siden og iallefall må de stanse nå som usikkerheten er så stor, sier han.

- Kan gi fasit

Deoponimostanderne har tidligere engasjert forskere som har konkludert med at deponiet lekker store mengder slam. SFT mener beregningene ikke er til å stole på.

SFT dekker halvparten av NGUs utgifter ved dette nye forskningsprosjektet og avdelingsdirektør i SFT Marit Kjeldby mener NGSs metode kan gi en fasit på om slammet ligger der det skal.

Marit Kjeldby
Foto: John Petter Reinertsen

- Hvis metoden er egnet kan man si noe om hvor mye masser som ligger i deponiet, sier hun.

SFT har ment at tradisjonell overvåkning har vært en mer egnet metode til å si om massene blir der de skal og ikke minst i forhold til om det spres miljøgifter ut av deponiet og om tilaltelsene deres overholdes.

- Alle målingene som har vært gjort så langt viser at de strenge vilkårene vi har satt er overholdt til nå, sier avdelingsdirektør i SFT, Marit Kjeldby til NRK Østlandssendingen.