I dag vet vi ennå ikke hvordan vi hver dag skal få noen titusener av mennesker inn og ut på den samme halvøya, til boliger og arbeidsplasser og en og annen hjemmekamp på en ny fotballarena.
Spørsmålet om kollektivtransporten til Fornebu har stått på den politiske dagsorden ti år. Det var en statsråd i Thorbjørn Jaglands regjering som kom med påbud om at det skulle gå bane til Fornebu når flyplassen var nedlagt.
Siden det har minst fire, kanskje fem, samferdselsministre krevd sin egen nye utredning av saken, og det som henger igjen er bokstavelig talt en førerløs svevebane fra Lysaker til Norske Skog på Oksenøya. Det har Akershus fylkeskommune, som skal eie og drive banen, vedtatt minst to ganger på fylketinget.
Hastesak
Nå har saken dukket opp igjen, og nå er det en hastesak. En av byens aviser har oppdaget banen og framstiller det som om den førerløse banennærmest blir et idiotisk foretagende som ingen egentlig vil ha.
Problemet, hvis det er et problem, er at automatbanen til nå har vært en løsning som alle vil ha, i hvert fall de som skal bestemme. Og alle som har satset framtid og penger på Fornebu-utbyggingen har basert seg på at det blir en bane, en 4,7 kilometer lang førerløs automatbane som vil koste mellom en milliard og halvannen milliard kroner.
Den blir dyr å bygge, men man har landet på at en førerløs bane i det lange løp blir billig å drive sammelignet med bemannede transportmidler.
Alternativer
Det har ikke manglet alternative forslag, og automatbanen sto omtrent nederst på ekspertenes liste.
To var tidlige inne med forslag om å legge det nye dobbeltsportet mot vest innom Fornebu. Det falt. En forlengelse av Skøyentrikkken og Lilleakerbanen ble det også ymtet om, forlengelse av T-banen ble også nevnt, men det som har holdt seg lengst i debatten er bybane, en avansert trikk på egen trasé og buss. Og i tillegg kommer selvsagt automatbanen, som alle alle trodde nå i realiteten var vedtatt.
Jernbaneverket må ha endelig svar fra Akershus i juni av hensyn til arbeidet på Lysaker stasjon, som nå er i full gang.
Politisk sprekk
Det vi ser nå, midt i innspurten, er tegn til sprekk i den kompakte enighet i fylkestinget.
Det siste var at Akerhus-politikerne i vinter sa seg enig med rådmannen i at saken var kommet for langt, det ble umulig å snu seg vekk fra automatbanen. Men etterpå kom Fremskrittspartiets gruppe til at den samlet ville si nei til den førløse greia. Nå er det tegn til sprekk i Fremskrittspartiets gruppe. Bærum-biten av partiet vil ha banen, slik Bærum kommunestyre har vedtatt flere ganger.
Nå ser vi tegn til at også Arbeiderpartiet og SV i fylkestinget har begynt å lukte på andre løsninger, og da kan det plutselig bli flertall mot banen når den skal avgjøres i fylkesutvalg og fylkesting i april og mai.
Andre løsninger er i praksis buss, mellom 80 og 100 busser i timen i rushtida fra E18 og inn over Fornebulandet, en busskø. Buss blir det billigste og mest fleksible løsning, en buss på egen trasé som senere kan bli trasé for en bybane, altså mulighet til en midlertidig løsning.
Stjeler støtte?
Noen peker på at automatbanen bli for dyr å bygge. Det er ikke problemet for Akershus fylkesting, for fylkeskommunen skal ikke investere en krone i banen. Det skal Staten, Oslo kommune som tomteselgere gjøre, samme med utbyggere. Akershus skal bare eie og drive banen. Og det er her problemet ligger.
Det vil koste Akershus 40 millioner kroner i driftstilskudd til automatbanen hvert år. Hele ti prosent av fylkeskommunens samlede subsidier til fylkets kollektivtrafikk vil sveve avsted på en kort banestrekning i Vest-fylket.
Det er de geografiske hjerter som har begynt å tikke på Romerike og i Follo. De tikker i takt av frykt for at Fornebubanen kan stjele støtte fra deres transporttilbud. Er den da verdt pengene?
Oslo kan tape
Men foreløpig er altså Akershus for automatbane, Bærum krever banen, Staten har gitt 600 millioner og Oslo krever bane i en eller annen form, men vil ikke ha buss.
Oslo kan bli den store taperen hvis det ikke blir bane i en eller annen form. Som selger av tomter for tre milliarder kroner har Oslo forpliktet seg til baneløsning overfor kjøperne og kan komme i erstatningsansvar hvis kollektivtrafikken ikke kommer på skinner.
