– Nedbemanning kan true matsikkerheten

– Man skal ikke redusere størrelsen på Veterinærinstituttet for mye uten at man risikerer at det går ut over beredskapen i Norge. Det vil være veldig uheldig. Da står man dårlig rustet til å løse krisene når de dukker opp, sier direktør Gudmund Holstad.

Minst tretti årsverk må altså bort for at Veterinærinstituttet skal spare mellom 20 og 30 millioner kroner.

Det er nødvendig fordi pensjonskostnadene øker mer enn forventet. I tillegg har forskningsinntektene har gått ned.

– Det er vanskeligere å få midler til prosjekter i Norges forskningsråd innen våre områder. Da tenker jeg spesielt på dyrehelse og mattrygghet. Det er områder man ikke prioriterer like sterkt lenger i Norge. I tillegg er det slik at det er flere aktører konkurrerer om pengene, sier Holstad.

• Les: Sjekk soppgiftinnholdet i din favoritt

Tjener mest penger på prosjekter

Veterinærinstituttet har 280 ansatte på hovedkontoret i Oslo og mindre avdelinger i Sandnes, Bergen, Trondheim, Harstad og Tromsø.

• Les: Frykter hundene tar med rabies hjem
• Les: Regnbogeauren truga av ny smittsam sjukdom

Instituttet driver forebyggende helsearbeid, smittesporing og sykdomskontroll på både dyr og fisk. Driften finansieres derfor av Landbruks- og Fiskeridepartementet i fellesskap, men mesteparten av inntektene kommer fra eksterne kilder og prosjekter.

Frister med sluttpakker

Forskerforbundet organiserer flere av de ansatte, og er bekymret for konsekvensene av at Veterinærinstituttet trapper ned.

– Det betyr jo det at det går ut over forskningen på veldig viktige områder for landet. Det betyr at det blir mindre forskning på matsikkerhet, dyrehelse og fiskehelse, sier generalsekretær i Forskerforbundet Sigrid Lem.

Nå lokker ledelsen for Veterinærinstituttet med sluttpakker for å kvitte seg med ansatte. Håpet er å unngå oppsigelser.

– Vi tilbyr våre ansatte sluttvederlag. Hvis ikke vi kommer i mål med det, må vi eventuelt gå til oppsigelse, sier Holstad.