NRK Meny
Normal

Mener demente lures av søt robotsel

Bruken av robotbamser på sykehjem for å hjelpe demente, er uetisk og bør avsluttes, mener Rådet for sykepleieetikk.

Robotselen Selma kan hjelpe eldre med demens.

SE SELROBOTEN SELMA: Edith Vermundsberget er dement, men vet at den lodne kroppen hun har på fanget er en robot. Likevel synes hun det er koselig å klappe på selen Selma.

Rita Andersen

IKKE SKEPTISK: Psykiatrisk sykepleier ved Solgården sykehjem i Asker, Rita Andersen, forteller at de passer på at de som skal bruke selroboten er klar over at det ikke er et ekte dyr de får kose med.

Foto: Sissel Helen Kvalvik / NRK
Nina Jørundsen

FORSKER PÅ ROBOTSELEN: Stipendiat ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås, Nina Jørundsen, er uenig i kritikken om at bruken av robotsel er uetisk.

Foto: Sissel Helen Kvalvik / NRK
Berit Daae Hustad

– UETISK: Leder for Rådet for sykepleieetikk, Berit Daae Hustad, mener en robot ikke kan erstatte kontakt med mennesker eller levende dyr.

Foto: NRK

Edith Vermundsberget sitter i godstolen ved vinduet. På rommet sitt på Solgården sykehjem i Asker har hun besøk av psykiatrisk sykepleier Rita Andersen og robotselen Selma.

– Nå ligger Selma og vrir litt på seg. Jeg tror vi må legge henne opp på fanget ditt, sier Andersen.

– Du vil helst klemme henne du, Edith?

– Ja, det er sant det. Det er ikke bare tullprat, sier Edith Vermundsberget og stryker hånda gjennom robotselpelsen.

Selen svarer ved å strekke hodet opp mot ansiktet til Edith og piper.

– Den liker seg hos deg, sier Andersen.

Vet selen er en robot

Vermundsberget er dement, men premissene for bruken av kosedyret er gjort klare. Hun vet hun koser med en robot, men liker det likevel.

– Jeg vet hun ikke er ekte, men hun er akkurat som et annet dyr. Hun er vakker og nydelig å ta på, sier hun.

– Dette er jo fantastisk arbeid, måten hun er laget på.

Tanken bak robotselen er at den skal spre glede. I november i fjor tok et bo- og rehabiliteringssenter i Oppegård i Akershus en slik robot i bruk, og kosedyret er en del av et forskningsprosjekt ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås.

Resultatene fra prosjektet skal være klare i løpet av 2015. I alt 39 sykehjem over hele landet har hatt robotselen på besøk det siste året, men i all hovedsak er det 15 institusjoner som er med i forskningsprosjektet.

– Uetisk og bør avsluttes

Selv om roboten har vekket godfølelsen, som Vermundsberget beskriver det, på Solgården sykehjem, er ikke Rådet for sykepleieetikk begeistret for roboten. Det skriver magasinet Sykepleien, som først omtalte saken.

– Vi er kritiske fordi den er laget naturtro. Den lager lyder, ser opp på pasienten og klemmer seg inntil den som holder den. Den er laget for at eldre demente skal tro den er levende, sier leder for rådet, Berit Daae Hustad.

Hun mener man bør slutte helt å bruke robotkosedyrene i behandling av eldre demente, siden de er skapt for å erstatte kontakt med mennesker og levende dyr.

– Vi er for teknologisk utvikling og ser positivt på en mengde av det som kommer, men man må stille spørsmål. Teknikken kommer først og så kommer etikken haltende bak.

Stipendiat ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Nina Jørundsen, mener kritikken fra rådet er ensidig, og sier det er pleiernes oppgave å sørge for at demente ikke lures til å tro at de har et levende dyr på fanget.

I prosjektet anbefaler de at personalet er tilstede og veileder når roboten brukes.

– Men forstår alle at roboten ikke er et ekte dyr?

Alle forstår ikke at den er falsk. Har man fremskreden demens kan man gå inn og ut av virkelighetsforståelsen, så derfor er det viktig at personalet er tilstede.

– Lettere å snakke med en robot

Ved mange sykehjem brukes besøksdyr som katter og hunder for å skape trivsel og glede for beboerne.

Prosjektet med selroboten startet i Japan, og er også testet ut i Danmark. Grunnen til at valget falt nettopp på en sel er at man ikke har de samme forventningene til dette dyret, som til vanlige kjæledyr.

Jørundsen forteller at de vil unngå at brukerne blir skuffet over at roboten ikke kommer, hvis de prøver å kalle på den, som man ville gjøre med en katt eller en hun.

Hun tror også at for mange med demens, kan det være enklere å snakke med et kosedyr enn mennesker som stiller krav.

– For noen er det lettere å snakke med en robot som ikke stiller spørsmål tilbake, i stedet for et menneske. Det kan være lettere å mestre en slik situasjon, og det er noe å ta med seg, mener hun.

Må være åpne og ærlige

På sykehjemmet i Asker ble de inspirert til å kjøpe inn roboten, etter å ha vært med i prosjektet. Psykiatrisk sykepleier Rita Andersen er ikke bekymret.

– Jeg tenker det er greit å prøve, så lenge vi er åpne og ærlige om hva dette er og hva det er de har i fanget, sier Andersen.

Hun forteller at de er nøye med å bruke språk personer med demens forstår, og sørge for at de er klar over at det ikke er et levende dyr, men en kunstig sel de får kose med.

– Det er viktig å være var på hva slags signaler vi får, om det er greit for brukeren og hvordan han eller hun responderer. Det skal vi være varsomme på, sier hun.

Etter en liten stund med kosedyret tenker ikke Edith Vermundsberget enig med kritikerne.

– Det er rart å tenke på at inne i kroppen her er det et batteri og sensorer i pelsen. Hva synes du om at vi bruker denne robotselen på sykehjemmet, spør Andersen.

– Man må finne ut hvordan de eldre reagerer. Noen er veldig glade for alt, mens det ikke passer for andre, mener Vermundsberget.

– Jeg får lyst til å klemme henne, og hun vekker godfølelsen.

Rita Andersen og Edith Vermundsen

– HUN ER VAKKER: Psykiatrisk sykepleier Rita Andersen og beboer ved Solgården sykehjem i Asker, Edith Vermundsberget, snakker om Selma. Vermundsberget synes roboten er vakkert laget, og tror flere enn henne vil ha glede av å få slappe av med en slik krabat på fanget i ny og ne.

Foto: Sissel Helen Kvalvik / NRK