I 2001 begynte arbeidet med et eget beredskapssenter for politiet.
11 år senere står et nytt nasjonalt beredskapssenter fortsatt fast i byråkratiet.
Beredskapssenteret skal huse både beredskapstroppen, en bombegruppe, hundepatruljen, et treningsanlegg - og en helikopterbase.
22. juli-kommisjonen sa seg mandag svært kritisk til sommelet. Etter angrepene i juli i fjor slo også regjeringen fast at senteret er en hastesak - uten at stort mer skjedde.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Hundepatrulje. Illustrasjonsbilde.
Foto: Pål Tegnander / NRK– Uakseptabelt
Hans Frode Asmyhr, som representerer Frp i justiskomiteen, krever nå at Regjeringen får opp farten.
– Tidsbruken er helt uakseptabel. 22. juli-kommisjonen mente et slikt senter ville vært avgjørende under terrorangrepene i fjor. Nå må Regjeringen ta ansvar, mener Asmyhr.
Historien startet altså for 11 år siden, med at politiet fikk nytt helikopter, og de trengte en helikopterbase. Etter en midlertidig ordning ble et område på Alnabru i Oslo pekt ut som nytt mulig sted.
Men prosessen stoppet opp, og etter åtte år, i 2009, ba politiet selv om hjelp for å få noe til å skje.
– Oslopolitiet ga meg beskjed i 2009 om at det var en sak de hadde jobbet med i mange år allerede, nemlig å få en base for politihelikoptre og en beredskapstroppen. De ville ha hjelp til å skjære gjennom, sier nestleder i justiskomiteen, Arbeiderpartiets Jan Bøhler.
Kritisk til egen regjering
Jan Bøhler (Ap).
Foto: NRKOgså Bøhler krever nå fortgang. Han er svært kritisk til jobben hans egen regjering har gjort.
– Nå må justisdepartementet og Samferdselsdepartemetet gi beskjed om at dette ikke kan fortsette lenger, sier Bøhler.
Beredskapsenteret har blant annet stoppet hos samferdselsdepartementet og jernbaneverket.
– Flere har sviktet. Tidligere justisminister, Knut Storberget, men også nåværende justisminister Grete Faremo, har hatt betydelig kunnskap om at dette må etableres, sier Asmyhr.
