Krever at adoptivbarn skal få ta gentest

Det var allerede en litt spesiell dag. Han hadde bursdag, ble 52 år. Men dagen skulle bli mer spesiell enn det.

Finn Reinhardsen var på jobb, som vanlig, som ambulansesjåfør på Ullevål sykehus og fikk i oppdrag å hente en pasient og kjøre ham til et sykehjem utenfor Oslo.

– Flott, tenkte jeg. Langtur passer bra på bursdagen, sier han.

Spesiell bursdagsgave

I 1948, 14 dager gammel, ble han adoptert vekk via en annonse i Indre Akershus blad. Faren hadde han aldri møtt, faren ville ikke det. Men navnet visste Finn, og det var nettopp dette navnet som i år 2000 dukket opp på skjermen i ambulansen.

– Det ble en veldig spesiell tur. Det var en bursdagsgave litt utenom det vanlige. Jeg så med en gang likhet. Det må ha vært som å se seg i speilet da han så meg, sier Finn.

Diagnosen stod på skjermen. Faren hadde prostatakreft.

– Da tenkte jeg med meg selv: Dette får vel jeg også. Jeg visste at det var arvelig, sier han.

Noen år senere fikk også han diagnosen og ble operert for prostatakreft.

• LES OGSÅ: Sykdommen menn ikke snakker om
• LES OGSÅ: Når menn bør gå til legen

Kjenner ikke familiens sykdommer

Felles for mange som er adoptert, er at de ikke vet hvem foreldrene sine er. De kan dermed ikke vite hvilke sykdommer som ligger i familien.

Blant annet får kvinner som har hatt mange tilfeller av kreft i familien, mulighet til å ta en gentest for å finne ut om de selv er i faresonen for å utvikle bryst- eller eggstokkreft.

• LES OGSÅ: Mener alle kvinner bør få rett til kreftgentest

Også menn i familier med flere prostatakrefttilfeller bør følges opp spesielt, ifølge kreftforeningen. (Se faktaboks) Men hva om man ikke kjenner sin biologiske familie?

– Det er veldig viktig for adopterte å finne sitt opphav med tanke på arvelige sykdommer. De adopterte som ikke finner sitt opphav, og som har lyst selv til å vite, må få ta en gentest for å finne ut hvilke sykdommer de kan få, sier Finn Reinhardsen, som er en av pådriverne bak Facebook-gruppa «Norges adoptivbarn».

• Se Debatten om gentesting
  

– Kan ikke prioritere friske mennesker

I dag kan man teste seg for flere tusen genetiske sykdommer. Men i det offentlige prioriteres de som har en familiehistorie som tilsier at man har en reell risiko for genetisk sykdom.

– Det skal gode grunner til for å bruke store summer på friske mennesker, sier Sissel Rogne, som er direktør i Bioteknologirådet.

Hun synes ikke det høres ut som en god idé å sette i gang med gentesting av alle som er adoptert og ikke vet hvem de stammer fra, dersom det ikke er noen spesielle medisinske grunner for å bli gentestet.

Gentesting uten at man vet hva man leter etter er svært ressurskrevende.

– Samfunnsøkonomisk er det best å følge opp dem som har dokumentert risiko heller enn å bruke store ressurser på å lete blant alle genene til de friske. Det er et prioriteringsspørsmål. Skal de bruke dager og uker på friske personer med særdeles lav sannsynlighet? sier Rogne.

• LES OGSÅ: Kraftig gentest økning etter Jolie-operasjon

Kan teste seg privat

Selve gentesten, det vil si avlesningene av de forskjellige genvariantene, er ikke så komplisert. Det kompliserte er å tolke resultatene siden hvert individ er unikt.

Rogne sier det finnes mange måter å teste genene sine på i det private, problemet er bare at man da ikke får tolket resultatene på en tilstrekkelig god måte.

– Kun en ekspert vil ha glede av å få slike resultater i hendene. Utfordringen er å ha riktige forventninger og å kunne bruke resultatene riktig. Hvis du ikke er i stand til å bruke resultatene riktig, kan du for eksempel tro du er "friskmeldt" mens du fremdeles har en stor risiko, eller tro du er syk selv om det ikke er sikkert du får sykdommen.

Hun mener det spesielt kan være en fare ved å tro at man ikke er disponert for enkelte sykdommer.

– Om man tror man ikke har anlegg for for eksempel brystkreft eller prostatakreft, kan man komme dårligere ut fordi man da ikke ser etter symptomer og faresignaler, sier Rogne.

• LES OGSÅ: Tenk på forsikring før gentest

Artikkelen fortsetter under bildet

Første møte ble farvel

Faren var ganske syk da Finn Reinhardsen løftet ham over i senga på sykehjemmet.

Kona til faren visste om sønnen som var blitt adoptert bort, og spurte mannen sin om han visste hvem som hadde kjørt ham til sykehjemmet. Til svar fikk hun at ja, han visste det.

Første møte ble også en avskjed.

– «Tilgi meg», sa han. Og jeg sa at jeg skulle tilgi ham, og at jeg ikke bærer nag. Jeg strøk ham over kinnet.

Kort tid etter døde han. Selv er Finn Reinhardsen frisk etter prostataoperasjonen for tre år siden. Han mener det er riktig å genteste adopterte som ikke kjenner opphavet sitt, selv om det koster penger.

– Det koster å behandle en kreftsykdom også, om det kan forhindres er det en gevinst, sier han.

Se hele Migrapolis-programmet om adopsjon «Hvor kommer jeg fra?» på NRK1 tirsdag 22.20.

• LES OGSÅ: Kan ha prostatakreft selv om man virker frisk
• LES OGSÅ: Skal jeg ha lov til å genteste deg (Ytring)
• LES OGSÅ: Adopsjon til barnas beste (Ytring)