NRK Meny
Normal

Kreftventelister: Pasienter skremmes uten grunn

Marit Hval trodde hun måtte vente 32 uker for å sjekket kulen hun fant i brystet. På Helsenorge.no kommer det ikke frem at sykehusene gjør forskjell på hastesaker og pasienter som kan vente.

Marit Hval

BEKYMRET: – Det første man gjør er å gå på internett. Og så googler man, sier Marit Hval.

Foto: Elin Martinsen / NRK

Marit Hval gikk til legen med kul i brystet og kom ut derfra med henvisning i hånda. Hun gikk deretter inn på myndighetenes helseportal helsenorge.no og søkte «mammografi» og fikk opp siden som viste 32 ukers ventetid for mammografi på Ullevål sykehus.

– Jeg syntes det var en grusomt lang ventetid, spesielt for kvinner som er bekymret for at kulen de har funnet er brystkreft. Jeg ble provosert fordi det skaper et skille mellom de som kan betale for private tjenester, og de som ikke har den muligheten, sier Marit Hval.

Med og uten kul i brystet

NRK testet det selv. Vi søkte på nettsiden for å finne ut hvor lang ventetid det er før første røngtenundersøkelse hvis fastlegen tror du har brystkreft. Etterhvert fant vi ut at det fins to ulike lister. En liste med og en liste uten kul.

Kommer du inn på listen for de uten kul er det ingen informasjon om at du skulle vært på listen for de med kul.

Anne-Lise Kristensen

Pasientombud i Oslo og Akershus, Anne-Lise Kristensen.

Foto: Hanna Seferowicz / NRK

Pasientombudet i Oslo og Akershus skjønner at Marit Hval ble bekymret. Hvis man går innpå listen for de med kul i brystet varierer ventetiden fra én til åtte uker: 3 uker i Tromsø og Oslo, 4 uker i Kristiansand, 5 uker i Trondheim og 8 uker i Skien.

– Og det er jo bare startfasen på en behandling hvis det viser seg at man har kreft. Dette er ikke tilstrekkelig. Man må informere på bedre måte om hvilke situasjoner man skal direkte på sykehus og hvilke situasjoner man kan vente på en røntgenundersøkelse, sier pasientombud Anne-Lise Kristensen.

Pasienter blir feilinformert

Marit Muri Holmen

Marit Muri Holmen, røntgenlege Oslo Universitetssykehus.

Foto: Trine Bråthen / NRK

– Hvis det ikke kommer frem at du ikke risikerer å vente mer enn en ukes tid blir du faktisk feilinformert, sier overlege Marit Muri Holmen på Oslo Universitetssykehus.

Sykehuset starter sorteringen mellom de som skal undersøkes for kreft, og de andre, med én gang.

– Vi som er røngtenleger ser på henvisninger hver dag. Vi har merkede timer som bare skal brukes til pasienter der fastlegen mistenker kreft, slik at vi til enhver tid har ledige timer til hastepasientene, sier Marit Muri Holmen, OUS.

– Fastlegen må forklare

Mange kuler i brystet er slett ikke farlige. Men det vet ikke den som akkurat har oppdaget kulen. Marit Muri Holmen sier at det er viktig at fastlegen forklarer pasienten hvilken gruppe hun er i og at hun er i den gruppen på bakgrunn av en begrunnet vurdering.

– Noen ganger er ikke litt ventetid farlig. Mens andre ganger haster det veldig, og da skal du komme rett inn.

Må oppgi maksimal ventetid

Det er krevende for pasienten å få tak i de tallene de er mest opptatt av.

Fagdirektør Pål Wiik på Akershus Universitetssykehus

Fagdirektør Pål Wiik på Akershus Universitetssykehus er enig i at sidene til helsenorge.no er ikke er helt enkle å manøvrere i.

– Er det alvorlig mistanke om kreft i brystet tar vi pasienten innen en uke. Dette står ikke noe sted på helsenorge.no. Pasientene vi har undersøkt hittil i 2016, som viste seg å faktisk ha brystkreft, ventet gjennomsnitlig 4,6 dager på første undersøkelse.

På Wiik, fagdirektør på Ahus

Pål Wiik, fagdirektør Ahus.

Foto: Ahus

I retningslinjene sykehusene har fått fra helsenorge.no står det at sykehusene skal oppgi det maksimale antall uker de ser for seg at en pasient kan måtte vente.

– Man har nok vært opptatt av at sykehusene ikke skal love mer enn de kan holde, og da er det den maksimale tiden vi er bedt om å oppgi. Dette blir litt feil, det ser jeg, sier Pål Wiik fagdirektør på Ahus.

Det er Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse som lager nettjenesten helsenorge. Det er Helsedirektoratet som ber sykehusene oppgi ventetid for de pasientene det haster minst med.

– Det gjør vi for å skape realistiske forventninger til hvilke ventetider man kan forvente seg. Det betyr at en person med alvorligere grad av diagnosen vil få kortere ventetid enn den med lavest prioritet, sier avdelingsdirektør Hanne Narbuvold.

Glad pasient

Pasient Marit Hval, som først trodde hun måtte vente 32 uker, ringte selv til Ullevål sykehus og fikk vite at ventetiden i hennes tilfelle bare var noen få dager.

Hun blir også glad over å høre at gjennomsnittstiden for førsteundersøkelsen på Ahus viste seg å være bare 4,6 dager.

– Det er fantastisk at det er så kort ventetid. Det er kjempefint for kvinner som finner en kul at de slipper å gå rundt og bekymre seg.

Skal ta saken videre

Fagdirektøren på Ahus sier at det kan være lett å gå seg vill på nettsiden og ikke alltid finne den informasjonen man trenger som pasient. Han skal ta saken opp til diskusjon på fagdirektørmøtet i Helse Sør-Øst.

– Når det nå kommer opp på denne måten, og jeg syns det er fint at det blir tatt opp, så må jo alle vi som har en rolle i dette gå gjennom hvordan systemet skal fungere og hvilke ventetider vi skal oppgi, sier Pål Wiik, Ahus.

Også avdelingsdirektøren i Helsedirektoratet, Hanne Narbuvold, sier hun skal gjøre noe med nettjenesten slik at den blir enklere å forstå.

– Vi ser at de to tjenestene du har funnet her, de skal vi gjøre noe med, for de kan skape forvirring.