NRK Meny
Normal

Norsk Luftambulanse: – Kraftlinjer er det største faremomentet vi møter

Lavtliggende kraftlinjer er for dårlig merket og kartlagt, mener Norsk Luftambulanse. Det er den største risikoen ambulansehelikopterne møter, sier Bjarte Ellingsen, som har ledet arbeidet med den interne havarirapporten etter Sollihøgda-ulykken i fjor.

Pressekonferanse om Sollihøgda-ulykken

Administrerende direktør Syver Leivestad (f.v.), flygesjef Erik Normann og flyger Bjarte Ellingsen fra Norsk Luftambulanse AS holder pressekonferanse på Olavsgaard i forbindelse med Havarikommisjonens rapport om helikopterulykken på Sollihøgda.

Foto: Nesvold, Jon Olav / NTB scanpix

Tidligere i dag kom Statens Havarikommisjon med sin rapport. Den konkluderte med at helikopteret traff en umerket kraftlinje før det styrtet i bakken.

To personer omkom og en person ble alvorlig skadet da ambulansehelikopteret styrtet på Sollihøgda i Hole 14. januar i fjor.

Kraftlinjen helikopteret traff var usedvanlig vanskelig å oppdage fra lufta, ifølge kommisjonen.

Dette var også konklusjonen til Norsk Luftambulanse, da de holdt pressekonferanse i ettermiddag.

– Denne dagen var lysforholdene dårlige, spennet var vanskelig å se og så skjer dette før noen hadde sjans til å oppdage det, sier Ellingsen.

Luftambulanse-helikopteret som styrtet i havarikommisjonens hangar

TRAFF UMERKET KRAFTLINJE: Helikopteret i havarikommisjonens hangar på Lillestrøm.

Foto: Statens havarikommisjon for transport

Ønsker bedre kartverk

Luftambulansen ønsker seg en komplett og oppdatert database over lavtliggende kraftlinjer. Et digitalt kartverk, som kan fungere som en gps i luften.

– Det ville medført en fantastisk risikoreduksjon. Vi har et godt elektronisk kartsystem i helikopteret, men det fungerer bare når data finnes i det, og der er det store mangler i dag, sier Erik Nordmann, flygesjef i Norsk Luftambulase.

– På dette stedet var det fire forskjellige kraftlinjer og bare en var tegnet inn.

De vedgår at de må få på plass bedre rutiner for å rapportere inn kraftlinjer som ikke er godt nok merket.

– Vi har nok underrapportering når det kommer til dette, og det har også andre selskaper. Rapporterer vi inn, så må myndighetene rydde opp i problemet, sier Ellingsen.

Samtidig var han tydelig på at det ikke var menneskelig svikt, som forårsaket helikopterstyrten.

– Hastigheten var svært lav da de kom inn for landing. Når dette skjedde med denne erfarne flygeren, så kan det skje med hvem som helst av oss, sier Ellingsen, som selv er flyger og kom rett fra vakt til pressekonferansen.

Må tilrettelegge for trygg landing

William Bertheussen

Direktør William J. Bertheussen i Statens Havarikommisjon.

Foto: Statens Havarikommisjon

Statens havarikommisjon mener rasteplasser og havarilommer bør tilpasses for nødlandinger, for å legge bedre til rette for at luftambulansen kan lande langs veiene.

Kommisjonen mener også at hinder som kan skape farlige situasjoner i luften må kartlegges bedre. I tillegg slår rapporten fast at Norsk Luftambulanse kan forbedre sitt sikkerhetsarbeid med landing på ukjente steder.

– Det er flere aktører som må ta arbeidet videre og iverksette tiltak for å hindre at dette skjer igjen, sa direktør William Bertheussen i Havarikommisjonen til NRK like etter at rapporten ble offentliggjort.

Hovedrotorhodet på luftambulanse-helikopteret som styrtet ved Sollihøgda

Hovedrotorhodet på helikopteret. Bruddene på tre av fire synlige kontrollstag er merket med røde piler. Det fjerde staget er skjult bak rotormasten. Deler av høyspentledningen sees kveilet rundt rotormasten.