Krabbeart oppkalt etter Marit (90)

– Den er nokså stor. Selve skjoldet på krabben er lik en strandkrabbe, men ikke helt. Den har fem par ben, hvor det første paret er klosakser.

På sitt kontor i øverste etasje på Naturhistorisk museum i Oslo, peker Marit E. Christiansen på en tegning av krabbearten Chaceon maritae. Den er oppkalt etter henne, og for å få tak i den må du reise langt.

– Krabben finner du på dypt vann på kysten av Vest-Afrika. Så den får du ikke i garnet i Norge.

Siden 1950-tallet har 90-åringen reist verden rundt og forsket på livet i havet. Likevel var det ganske tilfeldig at den 15–16 centimeter brede maritkrabben skulle få hennes navn.

Spiste "egen" krabbe

Under et besøk på det naturhistoriske museet i Leiden i Nederland i 1967, la Christiansen merke til at en vestafrikansk krabbe delte navn med en dypvannskrabbe man finner i Norge.

– Jeg mente det var en liten forskjell på det to, og den lignet ikke en amerikansk krabbe med nesten det samme navnet. Da kom jeg til at dette måtte være en ny art.

I 1981 kunne forskerne Lipke Holthuis og Raymond Manning bekrefte det samme, og krabben fikk etter hvert det latinske navnet Chaceon maritae.

Et par år senere møtte Christiansen de to forskerne i Barcelona. Den nye oppdagelsen ble feiret med middag, med maritkrabbe på menyen.

– For første gang var både personen krabben var oppkalt etter og de som oppkalte og beskrev den sammen. Da skålte vi.

– Tenker ikke så mye på det

Først i år, femti år etter oppdagelsen i Leiden, har krabben fått et norsk navn, etter et forslag fra forskning.no. Men hovedpersonen selv er ikke spesielt opptatt av at en helt egen art bærer hennes navn.

– Vi har botanikere, geologer og zoologer som stadig finner nye arter, og en god del av oss blir oppkalt etter.

– Men dette er jo din art?

– Det er min art, men i samme slekt finner man flere og nye arter, og de er oppkalt etter kolleger. Men jo da, det er litt artig.

– Hva skulle jeg ellers gjort?

Christiansen har vært pensjonist siden 2006, men tilbringer to dager i uka på sin gamle arbeidsplass, hvor hun får fortsette å forske og skrive. Det er hun glad for.

– Jeg har et arbeid som er veldig interessant, jeg er nysgjerrig og det er mye jeg ikke vet. Hva skulle jeg ellers gjort?

Hun har fått flere kommentarer på jobben etter at krabbens nye navn ble kjent.

– De sier: Jeg hørte deg på radio!

– Hvordan er det?

– Det er jo hyggelig at de hører på radio.