Kongen av Bastøy

Regissøren Marius Holst har laget filmer som Ti kniver i hjertet, Øyenstikker og Blodsbånd. Hans nye storfilm heter Kongen av Bastøy og foregår i 1915.

Historien tar utgangspunkt i skolehjemmet som lå på Bastøy rett utenfor Horten, eller ’Opdragelsesanstalt for forsømte gutter’, som det het i sin tid.

Dette stedet var nærmest et fengsel, beryktet for sine brutale straffemetoder, og ikke noe hyggelig sted å havne for en ung mann.

Nostalgisk og kaldt

Marius Holst er ikke den som er redd for patos i filmene sine. Han har laget en storslagen, engasjerende og romantisk fortelling, nesten som en skillingsvise i filmformat.

Den er nostalgisk, samtidig som den tegner et bilde av Norge for hundre år siden som et kaldt samfunn.

Som vanlig i fengselsfilmer, har vi mest sympati med de innsatte. Den unge hardhausen Erling kommer til Bastøy, og skjønner fort at han går en tung tid i møte.

Han har tidligere vært på sjøen, og nå er han fanget på en øy. Her omtales ikke guttene med navn, men med nummer. De blir skamklipt og må jobbe hardt hver eneste dag. Erling blir raskt populær blant de andre, og blir venner med Olav, en intelligent og stillferdig gutt.

Enkelte av de ansatte er så sadistiske i jobben sin at det brer seg en voksende misnøye blant guttene. Filmen er basert på virkelige hendelser på Bastøy.

Artikkelen fortsetter under videoen

Banalt virkelighetsflukt

Kongen av Bastøy er en flott film, med vakre bilder og sørgelig musikk. Filmen tar seg svært god tid med å bygge opp handlingen. Når det endelig løsner, har vi rukket å bli godt kjent med de involverte.

Det er en film som ikke nekter seg noen ting med hensyn til søtladne virkemidler. Jeg reagerte særlig på alle sjøfartsmetaforene, som dukker opp med ca ti minutters mellomrom.

Jeg synes også det er litt banalt at de aller fleste guttene som er plassert på øya er flotte karer med hjerter av gull, mens de som jobber der, er noen svin.

Det er en type historiefortelling der de snille bare er snille, og de slemme stort sett er slemme. Men som film og virkelighetsflukt, funker dette ganske bra.

Artikkelen fortsetter under bildet

Fremtredende skuespillere

Én ting Marius Holst er veldig flink til, er å få fram skuespillerne.

Denne filmens store styrke er de to kameratene. Erling er en karismatisk trykkoker, og vi blir sittende og glede oss til at han skal eksplodere.

Det er deilig å føle raseriet hans. Den mer forsiktige Olav er den eneste rollefiguren som går igjennom noen egentlig forandring. Han kommer snikende, og klarer å puste liv inn en ellers litt stiv og gammeldags historie.

Les flere filmanmeldelser fra NRK Østlandssendingen. Du kan også følge oss på facebook og twitter.