Kommentarfelt: Hjelp oss å bli bedre

NRK har regler for hva vi tillater i kommentarfeltene våre. Likevel utvikler de seg av og til slik at det er lite fristende for mange å bli med i samtalen. Hva kan vi selv gjøre med det? Og vil du hjelpe oss?

– Debatter setter seg raskt i et spor. Hvis den første skriver piss, blir de neste kommentarene også slik. Ikke la et debattfelt være alene de første 30 minuttene, sier Øyvind Solstad, ansvarlig for sosiale medier i VG.

I Østlandssendingen inviterer vi gjerne politikere og fagfolk direkte til å bidra med nyttige opplysninger og ulike meninger. Håpet er at enda flere av de som leser nyhetene våre skal få lyst til å kommentere. ( Våre regler for kommentering finner du i faktaboksen på siden).

Vi har ikke tid

Innimellom blir kommentarfeltene stående alene mens nettjournalisten på vakt arbeider med neste nettsak, og folk i kommentarfeltet diskuterer en sak med utgangspunkt i misforståelser. Slik er hverdagen.

Og sånn har politikere det også.

Victoria Marie Evensen leder Byutviklingskomiteen i bystyret i Oslo. Hun sier at hun svarer mest på de sakene hun selv eller Arbeiderpartiet deler på Facebook.

– For min del handler det om kapasitet, om høyt press på antall saker vi behandler. Men jeg er jo opptatt av å oppklare misforståelser og gi informasjon der noen agerer på feil fakta, sier Victoria Marie Evensen (Ap).

Dette står faktisk i artikkelen

Øyvind Solstad i VG sier at avisa ofte skriver i kommentarfeltet at dette står faktisk i saken, og så legger de inn et sitat fra forskeren for eksempel.

– Det er ikke sikkert at det stopper den som kranglet, men det løfter i alle fall debatten opp i forhold til de andre, sier Øyvind Solstad i VG.

– Rett ut uten forvarsel

I NRK Østlandssendingen blokkerer vi ytterst få av de som kommenterer. De vi har blokkert har stort sett vært folk som har lagt likelydende kommentarer inn på tilfeldige artikler.

VG blokkerer langt flere, og de kommuniserer ikke med de det gjelder på forhånd.

– Vi blokkerer en eller to personer om dagen. Hvis folk går løs på de andre debattantene med trusler, at de ønsker noen død, sjikane eller at de offentliggjør navn som ikke skal offentliggjøres er det rettut uten forvarsel, sier Øyvind Solstad.

Trekke seg unna useriøse kommentarfelt

Mathilde Tybring-Gjedde er politiker for Høyre. Hun prøver å oppklare misforståelser, særlig hvis det er saker hun arbeider med.

– Men jeg trekker meg ofta unna useriøse kommentarfelt. Det er en vurdering hvor mye tid man skal bruke på det. Det er lettere å kommentere på saker der politikerkolleger eller venner er med i diskusjonen, sier Mathilde Tybring-Gjedde.

Når folk sofadømmer

Rita Ask er en av dem som kommenterte på våre Facebook-sider på saken om at mora til den 13-årige jenta som døde nyttårsaften på ei hytte i Valdres er tiltalt for grov omsorgssvikt.

Rita Ask har ikke tro på rettssystemet.

– To forskjellige advokater forteller helt forskjellige historier, en at en er skyldig, den andre ikke i det hele tatt. Hvem skal vi tro på? Man lurer på hva som er sant, sier Rita Ask på telefon til NRK.

At dette skal belyses i rettssaken bryr hun seg ikke om.

– Det jeg kommenterte på er at mora ble helt feil sikta. Jeg blir oppbrakt av at hun ble helt feil sikta, at man ikke skjønner helt enkle ting. Når man er aleneforsørger er det vanskelig, jeg har vært i den situasjonen. Man får ikke hjelp. Tror man blindt på at de som skal hjelpe hjelper så tar man grundig feil. Jeg snakker av erfaring.

Hun har ikke tenkt på at hun kan ta feil, og hun skjønner ikke vitsen med å skrive en nettartikkel om kommentarfelt.

– Jeg kommenterer saker som går over støvleskaft, og det har jeg lov til. Vi har jo ytringsfrihet. Så det er min rett, sier Rita Ask.

Sofadømmeren får svar

Benedikte Hørven Strand reagerte på Rita Asks kommentar på Facebook etter å ha lest flere artikler om tiltalen mot moren til 13-åringen denne dagen.

– Ja, jeg husker dette. Jeg ble opprørt over hvor mange som er ute etter å ta barnevernet, og de kan jo ikke svare. I tiltalen sto det svart på hvitt at mammaen hadde gjort aktive handlinger for å unndra jenta hjelp.

Benedikte Hørven Strand sier at hun ikke kommenterer ofte fordi hun er klar over at hun ikke har alle opplysninger i en sak. Denne saken var et unntak fordi hun var så engasjert.

– Men kanskje noen stoppet opp og tenkte: Det har hun kanskje rett i. Det er jo ikke bare alle rundt sin feil.

Hva sier advokaten om sofadømming?

Advokat Gunhild Lærum arbeider med strafferett og barnevern blant annet, og hun er er fast forsvarer for tingretten på Nedre Romerike og Eidsviating lagmannsrett.

– Folkedomstolen er ofte den tøffeste. Mange ønsker å gjøre seg opp en mening. Man ønsker å ta parti og identifiserer seg med en av partene. Man dømmer ut fra eget ståsted.

– Hva svarer du dem som sier: Bur dem inne og kast nøkkelen?

– Man blir ikke large av å basere synspunkt på overskrifter. Hadde et slikt utsagn kommet for å få frem en fruktbar debatt ville det vært greit. Men slike uttalelser er basert på lite kunnskap om systemet. Kunnskap og opplysning er det eneste som hjelper, sier Gunhild Lærum.

NRK har ansvar

Rune Håkonsen er rådgiver i sosiale medier i NRK. Han sier at forhåndsdømming ikke er greit.

– NRK har ansvar for at det publikum skriver i kommentarfeltene våre også er innenfor presseetiske retningslinjer. Når temperaturen blir for høy er det vårt ansvar å gå inn og vise tilstedeværelse, og moderere det som ikke er innenfor. Forhåndsdømming i straffe- og kriminalsaker er ikke greit, sier Rune Håkonsen i NRK.

Når folk generaliserer

Anne Kari Nystuen var en dem som kommenterte på NRK Østlandssendingens Facebook-sider på en sak om at få muslimske kvinner anmelder voldtekt.

– Tenkte du på at det du skriver ikke gjelder alle muslimer?

– Vel og merke ikke alle. Jeg har begynt å tilføye det, sier Anne Kari Nystuen på telefon.

– Tenker du på hvordan det føles for andre å lese det du skriver?

– Det er vel derfor jeg har begynt å tilføye det.

Hvordan føles det å bli generalisert?

Noman Mubashir er profilert programleder i NRK. Han kjenner seg sjelden igjen
i hvordan muslimer blir fremstilt i sosiale medier.

– Så man blir ganske oppgitt av å lese alle kommentarene. Men rett skal være rett. Det er også viktig å kritisere ukulturen blant muslimer, sier Noman Mubashir.

Han tror det må være en påkjenning for muslimske tenåringer å lese nettkommentarer.

– Det kan over tid føre til bitterhet og utenforskap.

Man tror man vet mer enn man vet

Psykolog Peder Kjøs sier at generalisering er en enkel måte å spare tankekraft på. I stedet for at vi forholder oss til hver enkelt ting, så grupper vi dem sammen.

– Når du vet én ting så prøver du å trekke det over til at det gjelder på andre områder også. Det er det vi gjør i forskning. Noen ganger er det effektivt, og noen ganger overdriver vi. Man tror man vet mer enn man vet. Noen gjør det på dårlige måter, sier psykolog Peder Kjøs.

Noen på Facebook og andre i Dagsnytt 18

Gunn Enli er professor i medier og kommunikasjon. Hun mener kommentarfelt er viktige fordi de får frem andre syn enn det som kommer frem i journalistikken.

– Kommentarfeltene er en ressurs. Journalister kjenner saken fra sitt perspektiv, fra skrivebordet kanskje. Kommentarfeltet kan være en kvalitetssikring. Man får frem syn fra folk journalisten kanskje ikke ringer til, i barnevernssaker for eksempel, sier Gunn Enli.

Hun mener at kommentarfeltene sånn sett ikke får verdi hvis ikke journalisten tar med seg synspunktene videre, ikke bare registrerer synspunktene som sludder.

Likevel, hva når kommentarfelt bare inneholder én side av sak. Deler diskusjonene seg slik at noen er på Facebook hos oss, mens andre er i Dagsnytt 18?

– Man søker de plattformene man føler seg komfortabel på. Problemet når det utvikler seg en norm i kommentarfeltet er at man ikke får en meningsbrytning.

Surpomper og ensporing

Noen ganger kan man bli litt oppgitt over surpomper i kommentarfelt. Vi legger ut bilder av folk som har det fint mens de spiller Pokémon, eller hopper fra 10-meteren på Frognerbadet på «dødsemåten» og så kommer det kommentarer fra folk som vil fortelle at dette er dumme ting å bruke tiden sin på.

Med den stemningen er det kanskje mindre fristende for en annen å legge ut et begeistret «Hurra!».

Tristere var det den gangen vi dro til et borettslag på Tøyen der noen organiserte vannkrig. Vi la ut bilder av leende barn, de fleste med brun hud, som hadde det gøy.

Også på slike saker må vi ta vekk kommentarer og be folk la barn være barn en søndag ettermiddag. Det er plass for diskusjon om innvandring hos oss, men ikke på alle saker.

– En stusslig måte å opphøye seg selv

Ofte er det forutsigbart hvilke kommentarfelt vi må holde et ekstra øye med. Handler saken om innvandrere, barnevern eller om restriksjoner på bil gjelder det å være på vakt.

Men vi ble overrasket over at en sak der vi sendte direkte fra en brann på Grünerløkka trigget folk til å komme med spøker om svidde burgere, mene at brannen var innvandreres skyld eller håne brannmenn som sto utenfor.

Er det avstanden til det som skjer som får oss til å håne? Psykolog Peder Kjøs sier at det å håne er å bekrefte seg selv.

– Det tryggeste er å gjøre det på litt avstand, ellers kan det hende den man håner har et svar. Det er en stusslig måte å opphøye seg selv. Det er nesten alltid et stort element av smålighet i hånet. Man tillater andre lite feil. Skulle man dømt seg selv like strengt ville det blitt dystert.

Hvordan skal vi få bedre kommentarfelt

Vi setter stor pris på at folk engasjerer seg i kommentarfeltene våre og vi håper flere vil bidra til det både på facebook og Instagram. Eller send oss en privat melding om du heller ønsker det.

Kom gjerne med forslag til hvordan vi bruker kommentarfeltene våre best mulig.

• Her kan du følge Østlandssendingen i sosiale medier