Klomsæt har hele tiden nektet for at det var han eller andre fra hans kontor som sto for lekkasjen. Han har derfor ikke villet godta forelegget på 20.000 kroner han ble ilagt for grov uforstand i tjenesten.
Påtalemyndigheten har vært sikre på at Klomsæt sto bak lekkasjen til mediene fra en CD som alle de 171 bistandsadvokatene fikk tilgang på 3. februar i fjor. Blant materialet som havnet i pressens hender var bilder av Anders Behring Breivik.
Aktor, politiadvokat Knut Skavang, la ned påstand om at Klomsæt måtte kjennes skyldig i lekkasjene, og at han måtte betale 24.000 kroner i bot og sakskostnader på 50.000 kroner, da saken gikk for Oslo tingrett forrige uke.
- LES OGSÅ: – Dette har kostet meg ett års helvete
«Antagelser ikke tilstrekkelig»
Dommen i Oslo tingrett er enstemmig. Det er særlig tre forhold som samlet har vært avgjørende for at retten landet på frifinnelse av Klomsæt, heter det i dommen.
For det første mener retten det er uklart hvordan aktoratet mener lekkasjen faktisk har skjedd.
– Dersom Klomsæt skal ha gitt en instruks i forkant om lekkasje er det vesentlig å vite hvordan lekkasjen skal ha skjedd. Ingen tekniske bevis viser at lekkasjen skal ha skjedd fra kontoret til Klomsæt. Antagelser eller gjetting er ikke tilstrekkelig, slår retten fast.
Glidende politiforklaringer
For det andre mener retten at politiet har vært glidende i sine forklaringer i ulike rettsmøter om hva som faktisk har foregått knyttet til bruken av PCen til politibetjent Ole Jørgen Hafredal. Det gjelder når det ble utarbeidet en CD med materiale, når vannmerkeprogrammet Digimarc ble tatt i bruk, om det var demoutgaven eller den profesjonelle utgaven av Digimarc som ble brukt, om og når programmet Dropbox ble tatt i bruk, og om PCen Hafredal brukte var skjermet eller ikke.
Politibetjenten laget vannmerket på bildene som var med i etterforskningsmaterialet politiet ga ut til bistandsadvokatene i 22. juli-saken. Vannmerket på enkelte bilder, som besto av en unik tallkode for hver bistandsadvokat, var en felle. Da bildene med Klomsæts vannmerke dukket opp i pressen, var politiet sikret på at han eller noen ved hans kontor sto bak lekkasjen.
Datasikkerhetsekspert Stein A.J. Møllerhaug, som var engasjert som sakkyndig av forsvarersiden i saken, sa i retten at det ikke kunne fastslås at lekkasjen stammet fra Klomsæts kontor. Han nevnte muligheten for at de kan ha vært lekket fra politiet selv, eller noen kan ha hacket seg inn på politiets datasystem.
- LES OGSÅ: Dataekspert støtter Klomsæt
«Troens skråsikkerhet»
For det tredje mener retten at «politiet har vært uvillige til, og/eller prioritert ned, utsatt og helt unnlatt å følge opp krav om etterforskningsskritt som kunne hatt betydning for skyldspørsmålet i saken mot Klomsæt når etterforskningskrittene kunne tale i hans favør.».
Retten reagerer også på at Asker og Bærum politidistrikt, som har vært settepolitidistrikt i saken, ikke har ettergått opplysningene fra polititjenestemenn i Oslo politidistrikt.
Retten påpeker også at aktoratet «iherdig og med ulike sett begrunnelser» har motsatt seg at sakkyndige kan undersøke speilkopien av harddisken fra politibetjent Hafredals PC, som Klomsæts forsvarer har ønsket.
– Alt i alt synes politiet å ha trodd så intenst på at de hadde rett i sin egen oppfatning av fakta, at de i denne saken kan virke som om oppfatningen er mer basert på det som tidvis må kunne betegnes som «troens skråsikkerhet» og ikke som resultat av objektiv innhenting av og aktiv søking etter bevismidler uaktet om disse var i disfavør eller favør av mistenkte Klomsæt, heter det i dommen.
Denne «sterke tro» kan ha kastet skygger over og svekket viljen til en mer faktabasert, nøktern, uavhengig og rask innhenting av beviser i saken, ifølge retten, som ikke kan se at aktoratet har oppfylt sin bevisplikt.
(Saken fortsetter under bildet)
Politiadvokat og aktor Knut Skavang, og forsvarer Arvid Sjødin i Oslo tingrett under rettssaken i forrige uke.
Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix– En refs av politiet
– Dommen er en refs av politiet, som har basert sine antagelser på en tro og ikke på bevis. Retten påpeker at det er i strid med loven. Dette er noe vi fra forsvarets side har påpekt i et halvt år, politiet må bevise og ikke tro, sier Klomsæts advokat Arvid Sjødin til NRK.
Han mener politiet ikke har gjort jobben sin i etterforskningen av saken, blant annet ved at de unnlot å sikre bevis og foreta nødvendige avhør.
TRO, IKKE BEVIS: – Dommen er en refs av politiet, som har basert sine antagelser på en tro og ikke på bevis, sier Klomsæts forsvarer Arvid Sjødin.
Foto: Kent Skibstad / NTB Scanpix– Hvis dette kjennetegner politiet i Norge i dag, er det veldig skremmende, synes Sjødin.
Torsdagens dom står i sterk kontrast til en annen dom fra Oslo tingrett i forrige uke. Klomsæt hadde anlagt sak mot Advokatbevillingsnemnden som fratok ham advokatbevillingen i august i fjor på grunn av lekkasjene. I denne dommen ble det slått fast at retten fant det bevist at lekkasjene stammet fra Klomsæts kontor, og Klomsæt fikk ikke igjen bevillingen sin.
Klomsæt har anket avgjørelsen, og ifølge Sjødin blir torsdagens avgjørelse viktig i kampen for å få tilbake bevillingen.
– Vi har anket den sivile saken til lagmannsretten, og det blir interessant å se om retten vil se på bevisføringen da, sier Sjødin.
Forsvareren påpeker at bevisvurderingen i de to dommene er helt ulik.
- LES OGSÅ: Høyesterett opphevet to kjennelser
Klomsæt: – Stor lettelse
– Det er en stor lettelse at det finnes en domstol som klarer å vurdere bevisene på en god måte. Bevis som har vært der hele tiden, men som Advokatbevillingsnemden og Oslo tingrett tidligere ikke har villet se, uttaler Sigurd Klomsæt torsdag.
– De forhold som er avdekket om Oslo-politiets håndtering av såkalte bevis i denne saken, gjør meg skremt med tanke på folk muligheter til å vinne frem i kampen mot falske anklager i dette landet, legger han til.
Klomsæt gikk hardt ut mot påtalemyndigheten i saken. Han avbrøt aktor under hans innledningsforedrag og beskyldte ham for løgn, og kritiserte politiet sterkt for å ikke ha etterforsket saken godt nok.
Den tidligere advokaten mener det er interessant at to domsinstanser på kort tid ikke bare har ulik bevisvurdering, men også legger til grunn ulik faktum.
– Når dette får som konsekvens at jeg blir frikjent for en bot på 20.000 kroner, men fradømt mitt levebrød i den sivile saken, så kan en stille spørsmål med enkeltindividets rettssikkerhet i Norge, sier Klomsæt.
– Min virksomhet er nå under sterkt press, men jeg har ingen annen mulighet enn å kjempe videre, avslutter han.
– Ikke enige i premissene
Asker og Bærum politidistrikt har foreløpig ikke har tatt stilling til om saken skal ankes.
– Men vi er ikke enige i premissene for dommen, men så må vi vurdere om vi skal bruke apparatet en gang til på denne saken, eller om vi skal la det passere, sier aktor i saken, politiadvokat Knut Skavang, til NTB.
Skavang sier at at påtalemyndigheten ikke kjenner seg igjen i dommens krasse kritikk av politiets etterforskning.
