– Dette vil være katastrofalt for skolen

Store bunker med protester fra FAU, skoler og bydeler var kommet inn da høringsfristen gikk ut 1. november.

Seksåringer ved 22 av skolene i Oslo kan komme til å starte på en annen skole enn de hadde ventet neste år. Aldri før har Utdanningsetaten hatt så store utfordringer med å få plass til alle Oslo-elevene.

– Venner og søskenflokker blir splittet. Dette er vanskelig, sier Hanna Kinge, som bor i Lørenbyen og har to barn på 3 og 1,5 år.

De kjøpte leilighet der i 2009 og kjøpte nylig rekkehus rett over veien for å beholde nærmiljøet, Lørenbyen og tilhørigheten til Sinsen skole.

– Det var et slag i magen

Og fra nettopp Løren kommer den tjukkeste bunken med protester. Når Gamle Løren skole gjenåpner som Løren skole til høsten, vil det få ringvirkninger for alle skolene i bydel Bjerke.

Forslaget til Utdanningsetaten går ut på å gjøre to av fire kvadranter i Selvaags utbyggingsområde Lørenbyen til en del av inntaksområdet til Løren skole, mens to forblir i kretsen til Sinsen skole.

Hanna Kinge var svært fornøyd da de nylig fikk kjøpt rekkehus, og fortsatt tilhørte Sinsen skolekrets. Da kunne de samtidig beholde det gode miljøet med Lørenbyen på den andre siden av gata, trodde hun.

– Etter kontraktsmøtet satt vi i sandkassen og lekte litt, da kom styreformannen i borettslaget og sa: «Du er klar over at de skal flytte skolegrensene?» Det var et slag i magen. Da hadde vi for ti minutter siden signert en kontrakt og plutselig er ingenting slik vi trodde det skulle være, sier Kinge.

Blir forslaget en realitet, bor Kinge fortsatt i Sinsen skolekrets, mens store deler av nærmiljøet, som ligger på den andre siden av gata, vil tilhøre Løren skole. Sentralt i området ligger et stort grøntområde som fungerer som samleplass for barn og voksne i hele området.

– Fra 2006-2009 ble det bygd opp et helt nytt samfunn. Nå setter de grensen midt i. Det blir to miljøer selv om man bor på akkurat samme sted. Det er trist. Det er trist at barna ikke bare kan tusle bort til vennene sine og leke fordi man nesten ikke kjenner hverandre når man går på forskjellige skoler, sier Kinge.

• LES OGSÅ: Fulle osloskoler gir nye skolegrenser
• LES OGSÅ: – Vil skape problemer for elevene

– Vil være ekstremt negativt

Driftsstyret ved Sinsen skole sier nei til de nye grensene, FAU går imot og mange er redde for hva dette vil gjøre med miljøet både på skolen og med Løren som boområde. «Det vil være katastrofalt for skolen», skriver FAU i sin uttalelse.

– På lengre sikt vil det være ekstremt negativt for Sinsen skole. Lørenbyen er viktig for elevsammensetningen. De som bor der skaper stabilitet for der blir man gjerne boende lenger. I tillegg har elevene der aktive og engasjerte foreldre som skaper sosiale aktiviteter for ungene, sier Christine Hafskjold som er FAU-leder på Sinsen skole.

Skolen reagerer også på at Lørenbyen er foreslått splittet opp. De mener det er både «unaturlig» og «uheldig» å dele opp et allerede utbygd område. I sin høringsuttalelse skriver skolen:

«For Sinsen skole er det viktig å ha Lørenbyen som en del av skolekretsen fordi det har en positiv effekt på den sosiodemografiske sammensetningen både i elevmassen og blant foreldrene.»

– Hadde et dårlig rykte

Ifølge FAU-lederen har utbyggingen på Løren de siste årene hatt stor påvirkning på elevsammensetningen på skolen.

På 6. trinn har i dag 78 prosent av elevene et annet morsmål enn norsk. Andelen har sunket gradvis etter hvert som skolen har fått stadig flere elever fra Løren-området, og i 1.-klasse har nå ca. 45 prosent av elevene et annet morsmål enn norsk.

– Vi tror denne utviklingen har vært positiv både for skolen og elevene. For seks-sju år siden hadde Sinsen skole et dårlig rykte, og mange søkte barna sine bort fra skolen. Nå er det selvsagt for barna i nærområdet å gå på Sinsen, og slik ønsker vi at det skal fortsette, sier Hafskjold.

Bydel Bjerke har derimot ingen innvendinger mot de foreslåtte endringene utover at «det er viktig at færrest mulig blir rammet av endringer i inntaksgrenser også om tre år.»

Utdanningsetaten sier at de har hatt en tanke bak de nye inntaksgrensene, også på Løren.

– Det er rett og slett en justering fordi vi har fått en ny skole som må få et inntaksområde. Vi har sett hele bydelen under ett for å ivareta helheten i området. Mer enn det kan jeg ikke si nå. Vi skal nå lese uttalelsene som har kommet inn for å se om det kanskje finnes andre løsninger, sier Kjell Richard Andersen som er assisterende direktør i Utdanningsetaten.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Veldig overraskende

I tillegg til på Løren er protestene mot skolegrensene størst i området rundt Marienlyst skole, Lilleaker og i bydel Østensjø.

Lokalmiljøet rundt Marienlyst skole reagerer sterkt på Utdanningsetatens forslag til nye skolegrenser. I sommer ble skolen ombygd til å kunne ta imot tre parallellklasser.

Bare ett år etter sist grenseendring, vil Utdanningsetaten igjen forandre skolegrensene, og redusere elevtallet til bare to klasser.

– Det kom veldig overraskende på. Vi har nettopp vært gjennom en endring og skolen har gjort en ombygging i sommer for å tilpasse seg til det forrige forslaget om at skolen skulle ta inn ett trinn til på barnetrinnet, sier Hilde Mobekk i FAU på Marienlyst skole.

Nærmeste nabo hører ikke til skolen

Protestene lot heller ikke vente på seg i Østensjø. Bydelsutvalget i bydelen mener det er uheldig at inntaksgrensene for skolene endres fra år til år. Og påpeker at søsken og barn fra samme bomiljø bør få gå på samme skole.

Dette fører blant annet til at nye elever ved Godlia skole vil måtte passere to andre skoler på sin vei, før de kommer til egen skole, og Oppsal skole vil ifølge driftsstyret bli liggende utenfor sitt eget inntaksområde. Naboene til skolen vil med de nye grensene ikke sogne til skolen.

– Både i trafikken og på skolen er nærhet viktig. Det er viktig at de kjenner seg igjen og kjenner de som går der fra før, det er et veldig viktig tilknytningspunkt, sier leder i bydelsutvalget, Kristin Sandaker (Ap).

– Nå har etaten fått inn alle høringsuttalelsene og skal ta en avgjørelse. Hva håper du skjer i din bydel?

– Jeg håper de leser vedtaket vårt og endrer oppfatning og gjør det de kan for at barna skal få gå på samme skole som søsken og unger i nærmiljøet, sier Sandaker.

– Har vært grundige

Enkelte mener at Utdanningsetaten ikke har god nok lokalkunnskap når de har satt grensene slik de har gjort.

– Vi har hatt grensene ute på høring nettopp for å fange opp tilstander vi ikke har vært klar over, men vi har gått veldig grundig til verks med å kartlegge trafikkforhold og boområder som hører sammen. Men hundre prosent er det ikke, det er derfor vi har høringer, sier Andersen i Utdanningsetaten.

De endelige skolegrensene for neste års førsteklassinger skal være klare til 1. desember. På Løren krysser Hanna Kinge fingrene for at kommunebyråkratene lytter til protestene deres.

– Jeg håper de hører på oss. Hele Sinsen var i ferd med å forfalle, nå blomstrer det opp og har blitt et helt fantastisk sted å bo. Så kommer de inn og gjør enkle grep som kan ødelegge det som har blitt veldig veldig bra, sier Kinge.