Juss-buss må jevnlig avvise folk som trenger hjelp

De frivillige tiltakene Juss-buss, Juridisk rådgivning for kvinner (Jurk) og Gatejuristen i Oslo må sende hjem folk fordi pågangen er enorm. Nå mener de den statlige ordningen med fri rettshjelp må utvides.

Jussbuss

TRENGER HJELP: I gangen på kontoret til Juss-buss er det mange som venter på å få hjelp. Her snakker daglig leder, Hanne Hareide Skårberg, med to av dem.

Foto: Gøril Furu / NRK

– Vi har medarbeidere som jobber ekstremt mye, opptil 50 timer i uken. Og det er fordi vi har en enorm sakspågang, sier daglig leder i Juss-buss Hanne Hareide Skårberg.

Det er frustrerende tider for de frivillige jusstiltakene. Det er rett og slett for mange saker. Skårberg forteller at det har vært spesielt mange som trenger juridisk hjelp i forbindelse med leie av bolig. Så stor har pågangen vært at de har avvist folk som ber om hjelp.

– Og vi har henvist dem til andre steder de kan få gratis hjelp. Men også de vi henviser til har sprengt kapasitet. Klientene risikerer å bli henvist i en runddans uten å få hjelp. Det er veldig trist.

– Flere må få fri rettshjelp

Alle de tre frivillige retthjelptiltakene tilbyr hjelp i saker som faller utenfor den statlige ordningen fri rettshjelp. Nå ber de om at den offentlige rettshjelpsordningen utvides, fordi i dag tar det offentlige rett og slett for få saker, mener Hareide Skårberg:

Hanne Hareide Skårberg

Hanne Hareide Skårberg, daglig leder i Juss-buss.

Foto: Gøril Furu / NRK

– Vi mener at ordningen ikke dekker retthjelpsbehovet i det hele tatt.

Hun trekker frem et eksempel.

– Arbeidertakere som blir sagt opp kan få rettshjelp hvis de tjener under en viss inntektsgrense, mens arbeidstakere som ikke mottar lønnen sin ikke får hjelp. Da sier det seg selv at man ikke har råd til å ansette en advokat når man ikke får lønn, avslutter Skårberg.

Departementet lover ingenting

Da Høyre og Fremskrittspartiet kom i regjering ble Juss-buss lovet at de skulle se på ordningen med fri rettshjelp. Men i fjor kom kontrabeskjeden om at saken skulle bero inntil videre. Det sier statsekretær i Justis- og beredskapsdepartementet Vidar Brein-Karlsen fra Frp.

– Vi kjenner veldig godt til dette innspillet. Vi har gjort en jobb på det, men det måtte legges til side fordi det mange andre presserende oppgaver i departementet.

– Når vil dere gjøre noe med det?

– Det er en fortløpende vurdering. Presset på dette departementet har ikke blitt mindre siden sist vi hadde dette opp til vurering. Vi er veldig presset på ressurser, og derfor må vi avvente litt lenger, sier Brein-Karlsen.