NRK Meny
Normal

Oslo kommune: Et massivt jordskjelv er det verste som kan ramme byen

Men svært langvarig strømbrudd og sammenbrudd i all datakommunikasjon er de katastrofescenarioene der Oslo kommune er mest sårbar.

«Skjelvet»

SKJELVET: I den kommende katastrofefilmen «Skjelvet» kollapser Postgirobygget og Oslo Plaza. «Skjelvet» er en oppfølger av monster-tsunami-filmen «Bølgen».

Foto: Illustrasjon / Fantefilm Fiksjon AS

Det går fram av Beredskapsetatens analyse av 17 spesifikke kriser, katastrofer og ulykker. «Kommunalt risikobilde 2017» er Oslo kommunes helhetlige og lovpålagte Risiko- og sårbarhetsanalyse, der følgende er kartlagt:

  • Store ulykker: Brann i Operatunnelen, skipskollisjon i indre Oslofjord, brann og eksplosjoner på Sydhavna, skogbrann i Nordmarka.
  • Naturhendelser: Stormflo i indre Oslofjord, urban flom, kvikkleireskred Alfaset, jordskjelv i Oslofjorden, 100-års solstorm.
  • Kritisk infrastruktur: Bortfall av vannforsyning, strømrasjonering Oslo.
  • Helse: Større pandemiutbrudd, smitteutbrudd skip, atomulykke utlandet.
  • Tilsiktede handlinger: Terror i Oslo, cyberangrep elektronisk kommunikasjon (ekom), voldelige opptøyer.

Konsekvensene viktigst

Ann Kristin Brunborg

Å analysere så dramatiske scenarioer gjør også Oslo kommune bedre rustet til å takle mer sannsynlige uønskede hendelser, sier beredskapssjef i Oslo kommune, Ann Kristin Brunborg.

Foto: Olav Juven / NRK

– Hensikten er å kartlegge alvorlige uønskede hendelser som kan skje innenfor vårt geografiske område slik at alle virksomheter og alle beredskapsledere og andre ledere har et felles kunnskapsgrunnlag, sier beredskapssjef Ann Kristin Brunborg.

– Vi er ikke så veldig opptatt av hvor sannsynlig det er at noe kan oppstå; det er konsekvensene av en hendelse som er viktig for oss.

– Kan det skje? Hva er konsekvensene for alt det kommunen er ansvarlig for av tjenester til innbyggerne? Hva slags konsekvenser har det for mennesker, liv og helse, økonomi og tillit? sier Brunborg.

Beredskapsetaten har likevel rangert de ulike hendelsene etter sannsynlighet:

Sannsynlighet ulykker og katastrofer

SANNSYNLIGHET: Noen vil stusse over at tilsynelatende sannsynlige hendelser som brann i Operatunnelen scorer lavt på sannsynlighet. Ifølge Beredskapsetaten skyldes dette at hvert enkelt scenario er basert på et detaljert sett av forutsetninger. Det er altså ikke brann i Operatunnelen generelt som er vurdert, men en brann der alle forutsetningene er til stede.

Foto: Beredskapsetaten, Oslo kommune

Størst konsekvenser for liv, helse og samfunnskritiske funksjoner vil et massivt jordskjelv ha:

Konsekvens ulykker og katastrofer

KONSEKVENS: Detaljerte konsekvenser av hvert enkelt scenario og hvilke forutsetninger som ligger til grunn er unntatt offentlighet. Søylediagrammene er hentet fra den offentlige kortversjonen av Kommunalt risikobilde 2017.

Foto: Beredskapsetaten, Oslo kommune

Svært lite sannsynlig

Et massivt jordskjelv er i analysen definert som et skjelv med styrke 6,5 på Richters skala og med episenter i Oslofjorden utenfor Drøbak.

Til sammenligning målte det såkalte Oslo-skjelvet i 1904 5,4.

– Et skjelv på 6,5 vil utløse 45 ganger så mye energi som Oslo-skjelvet. Selv om Oslo-riftsonen har potensial for store skjelv, er et så kraftig skjelv svært lite sannsynlig, sier Dominik Lang, som er avdelingsleder for jordskjelvfare og -risiko hos NORSAR på Kjeller.

Sårbarheter

– Analysen viser at vi har en særdeles sterk grunnberedskap i kommunen, og vi har en tilstedeværelse av veldig store ressurser fra både nasjonale, kommunale, frivillige og andre.

– Men vi ser at det er store utfordringer på noen områder som vi skal jobbe videre med. Noe av hensikten med analysen er å avdekke sårbarheter, sier Ann Kristin Brunborg.

Områdene der Oslo kommune anser seg selv som mest sårbare og der kunnskapsgrunnlaget er svakest er de som har å gjøre med langvarig bortfall av strøm og fullstendig sammenbrudd i all datakommunikasjon.

Det kan skje ved at kraftforsyningen bryter sammen, et massivt cyberangrep eller 100-års solstorm.

Strømrasjonering

Oslo kommune har derfor sammen med Bergen, Stavanger og to andre europeiske byer søkt om EU-midler for å kartlegge konsekvensene av langvarig strømrasjonering.

Oslo skal blant annet se nærmere på hva som skjer dersom nødetatene ikke lenger er i stand til å kommunisere elektronisk.

– Digital kommunikasjon gjør ting enklere, men vi er avhengige av at systemene er robuste nok til å motstå både cyberangrep og bortfall av kraftforsyning, sier beredskapssjefen.