Ranerne ble ikke registrert i den internasjonale databasen over kriminelle før i juni i år.
- Dette kunne ha skadet etterforskningen av lignende saker i andre land, sier generalsekretær i Interpol, Ronald K. Noble.
Øker faren for lovbrudd
Hvis politiet i et annet land i annen sak hadde sjekket ut navnet på en av munchranerne i Interpols registre inntil nylig ville de ikke sett at politiet i Norge jobbet mot samme mann.
- De ville ikke kunnet finne mulige bånd mellom denne personen og andre mistenkte de ikke har klart å ta ennå. Dermed øker faren for nye lovbrudd, sier Noble.
All informasjon til interpol må nemlig gjennom Kripos. Og Interpol kan ikke hente ut navn selv for eksempel fra tiltaler.
- Unødvendig
Seksjonsjef i internasjonal avdeling i Politidirektoratet, Iver Frigård, sier Oslo-politiet selv må få bestemme hva de sier til Interpol:
- Dette vurderes ikke å ha en internasjonal dimensjon. Derfor vil også politidistriktet prioritere litt annerledes i første fase av etterforskningen ihvertfall, sier Frigård.
Ronald K. Noble i Interpol er ikke enig:
- Det er en stor risk å ta å ikke opplyse om navnene, sier han.
Taktikk
Noble forstår at det kan være riktig å holde kortene tett til brystet under etterforskingen. Men han mener Interpol burde fått navnene da tiltalen mot mennene ble tatt vinteren 2006, nærmere halvannet år etter ranet.
Først nå i juni i år ble mannen registert hos Interpol.
- Stort sett samarbider norsk politi og Interpol svært godt, sier Noble.
- Men jeg håper denne saken har gitt norske politifolk en lekse. Og at de skjønner at samarbeid ikke trenger å ødelegge etterforskingen.
