NRK Meny
Normal

Innvandrere stemmer i mindre grad enn resten

Folk med bakgrunn fra Somalia stemmer langt mer enn folk med bakgrunn fra Vietnam. Lavest deltakelse ved stortingsvalg i Norge har de fra det tidligere Jugoslavia.

Rachel Kousiakis

Rachel Kousiakis er 20 år og jobber på et gatekjøkken på Grønland. Hun synes ikke hun kan nok om politikk til å stemme på hvem som skal styre landet vårt.

Foto: Victoria Wilden / NRK

Rachel Kousiakis er oppvokst i Norge, men foreldrene er fra Sør-Afrika. 20-åringen er tvilende til om hun kommer til å stemme ved dette stortingsvalget. Hvis hun skulle gjøre det, vil hun lese seg opp først.

– Jeg er egentlig ikke så interessert i politikk, men samtidig så teller jo hver stemme. Jeg kan ikke forvente at det skal skje endringer hvis jeg ikke prøver å bidra engang.

Flest kvinner som stemmer

Som en som kanskje dropper å ta turen til stemmelokalet, er Rachel Kousiakis typisk.

Norske statsborgere med innvandrerbakgrunn, det vil si innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, har hatt en valgdeltakelse på rundt 50 prosent de siste fire stortingsvalgene, ifølge SSB.

Til sammenlikning deltok 78 prosent av de stemmeberettigede i Norge ved forrige stortingsvalg.

Statistisk sett er det også slik at kvinner med innvandrerbakgrunn stemmer i større grad enn menn.

Øyvind Kleven i Statistisk Sentralbyrå sier at man kan diskutere om valgdeltakelse på mellom 50 og 60 prosent for innvandrere fra Somalia egentlig er lavt. Innvandrere fra Somalia er, etter Sri Lanka, det landet med høyest deltakelse ved stortingsvalget.

– Vietnamesere har lavere deltakelse og de har vært lenge i Norge. Folk fra tidligere Jugoslavia har lavest valgdeltakelse.

SSB-forsker Øyvind Kleven sier at tiden de har bodd i Norge er viktig for valgdeltakelsen. Det har også betydning om man kommer fra land som har frie valg og demokratiske tradisjoner.

– Det de politiske partiene gjør er viktig, for eksempel om det er representanter med innvandrerbakgrunn på valglistene.

– På stortingslistene er man ikke så rause

Tor Bjørklund, professor UiO

Tor Bjørklund, professor UiO.

Foto: Siv Sandvik / NRK

Statsviter Tor Bjørklund er enig i at det har stor betydning om det er innvandrere på stemmeseddelen. Det er det gjort systematiske undersøkelser på, og de viser at det virker mobiliserende.

– I begynnelsen var det pakistansk dominans blant de som stilte til valg. Nå er det et større mangfold, sier Bjørklund.

Det er imponerende at nesten alle land er representert. Men det er på kommunevalg-listene. På stortingslistene er man ikke så rause, der er det mer kamp om plassene.

Han synes ikke det er så overraskende at mennesker som kommer fra andre land og kan ha problemer med språket, stemmer i mindre grad en øvrig befolkning.

– De kan også føle seg fremmede i forhold til noen av problemstillingene som diskuteres.

Selv om Rachel Kousiakis på gatekjøkkenet på Grønland mener det er fornuftig å stemme, er hun likevel tvilende til om hun kommer til å gjøre det.

– Det er fordi politikere er løgnere. De holder jo ikke alltid det de lover, det blir veldig mange tomme ord. Og det gjør at det blir litt sånn: Blir man egentlig hørt hvis man stemmer? Jeg vet ikke, sier Rachel Kousiakis.