NRK Meny
Normal

Ikke grunn til bekymring over nettbrett i skolen

Rapporten om nettbrett i Bærumsskolen viser at digitale verktøy har mange fordeler.

Elever på Jong skole

Elever på Jong skole i Bærum bruker nettbrett som hovedverktøy på skolen.

Foto: Heidi Fjørtoft Klokk / NRK

Målet med å gi nettbrett til 6 000 elever på 15 grunnskoler i Bærum var å øke elevens utbytte av skolegangen. Siden i høst har tre forskere hatt som fulltidsjobb å undersøke hvordan det å innføre nettbrett på skolen har virket. Her er rapporten de skrev.

  • Rapporten viser blant annet at nettbrettene i variende grad ble brukt på en hensiktsmessig måte som godt læringsverktøy.
  • Samtidig er både skoleledere, lærere og elever enige om at læringen er mer effektiv og at de samarbeider mer nå enn før nettbrettets tid.

– Guttene gjør det jo bra i 5. trinn ifølge undersøkelsen, og det er jo et punkt vi har lett etter i skole-Norge, sier Anne Lene W. Hojem (H), som leder utvalget for barn og unge i Bærum.

– Voksne ville ikke funnet oss i å skrive alt med blyant

Et mål da Bærum startet forsøket med nettbrett i skolen, var at undervisningen skulle bli bedre tilpasset hver enkelt elev.

Det er lettere å tilrettelegge undervisningen for barn med dysleksi, for eksempel. Der gir hjelpemidler på nettbrettet langt bedre muligheter for elevene til å vise hva de faktisk kan.

Det at alle ungene på skolen får akkurat samme type nettbrett bidrar også til sosial utjevning, sier Siv Herikstad. For foreldre som ikke kan norsk godt hjelper det at morsmålslærer gir ukeplan og annen informasjon på en lydfil.

– Det er jo også et poeng å gi elevene tidsriktig tilgang på informasjon. De skal lære viktig kildekritikk. Dessuten, alle vi voksne ville jo ikke funnet oss i å skrive alt med blyant.

Vi la også merke til at bruken av nettbrett tidvis kunne være en kilde til distraksjon for enkelte elever i noen av timene. Vi observerte elever som surfet på nettet skjult for læreren, spilte på nettbrettet eller var innom sosiale media.

Fra rapporten om Digital skolehverdag

De tre forskerne har sittet i klasserom i Bærum og blant annet fulgt med på hvor mye elevene blir distrahert av å være på nett.

På barnetrinnet har nettbrettene et filter som gjør at ungene ikke kan gå på nettet.

– På ungdomstrinnet vurderer vi dette, sammen med elevene og foreldrene. Men vi ønsker jo at de skal lære seg å håndtere det å arbeide samtidig som de har tilgang til for eksempel sosiale medier.

– Hva er foreldre bekymret over?

– De er redde for distraksjon, for håndskrift, for sittestilling. Lærerplanen sier at elever både skal ha en funksjonell håndskrift og at de skal være trygge på tastatur.

Strekk i laget

Dessuten håper lærerne at de er så gode at det er mer fristende å følge undervisningen enn å hengi seg til andre nettfristelser. Lærerne må stadig i opplæring selv. Ingen er ferdiglært, sier kommunalsjefen i Bærum.

– Noen ble raskt eminente. Andre må lære av hverandre. Det er strekk i laget, sier Siv Herikstad.

Rådmannen i Bærum har bestilt rapporten på vegne av politikerne. Anne Lene Hojem (H) er leder for utvalget for barn og unge i Bærum, og hun sier at de 6. juni bestemmer om forsøket med å gi nettbrett til elevene skal utvides.

– Vi skal se om vi skal utvide forsøket. Vi skal fortsette forskningen. Vi skal vite hva vi gjør.

Elever Jong skole

Marthe Lie Strand syns det er mye lettere å skrive på nettbrett enn på ark og Samira Fara liker at hun ikke må spørre foreldrene, men kan finne informasjonen selv på nettet.

Foto: Heidi Fjørtoft Klokk / NRK