Hva skjedde med bygdelagene?

Bønder i byen har ikke lenger behov for å samle seg i bygdelag.

"Bondetog" på Karl Johans gate i 1953

I 1953 samlet folk fra hele Norge seg til 'bondetog' på Karl Johans gate.

Foto: Scanpix / SCANPIX

En gang var bygdelagene viktige møtesteder for folk som flyttet fra bygda og inn til byene. Her møtte de folk hjemmefra og her kunne de oppleve kultur fra hjembygda.

For noen er det fortsatt en viktig møteplass, men de fleste bygdelagene spiller en helt annen rolle i dag enn de gjorde den gangen.

Se video: Bygdelagene før og nå

- Bygd og by er likere

Vebjørn Bakken

Vebjørn Bakken

Foto: Bengt Kristiansen / NRK

- For innflytterne var bygdelagene veldig viktige, sier Vebjørn Bakken, som er danseinstruktør i Symra.

Bygdelaget Symra har øvingskveld.

Vebjørn Bakken har vært med siden 1960-tallet og sett hvordan bygdelagenes rolle har forandret seg siden den gang.

- Bygdelagene har blitt mindre viktige, det er det ikke tvil om. Bygd og by er likere, og det er så mange tilbud av alle slag. De tilbudene som finnes her er ikke så viktige lenger, sier han.

Finnmarkslaget er størst

Finnmarklaget

Finnmarkslaget er det største bygdelaget i Oslo.

Foto: Bengt Kristiansen / NRK

Nå er mange bygdelag nedlagt og de som er igjen klarer ikke å trekke til seg unge innflyttere. Men noen unntak er det.

Med sine 700 medlemmer er Finnmarkslaget i dag det største bygdelaget i Oslo.

Et eget ungdomsstyre jobber aktivt med å rekruttere unge.

- Vi har den samme klangen, derfor er det viktig å møtes og holde på dialekta og humoren. Det er en stor verden, det er godt å være sammen, sier Katarina Mathisen i Finnmarkslaget.

- Bevarer kulturen

Fra programmet "Fremmed i byen" (1962)

Dans på bygdelaget i 1962

Foto: NRK

- Det går an å være finnmarking i Oslo, og være bærere av sin kultur samtidig som man jobber og tilpasser seg miljøet her, sier Sissel Anine Johansen i Finnmarkslaget.

- Hva gjør dere?

- Det er mye fester, vi reiser og drar på hyttetur sammen, sier Mathisen.

- Følger ikke med i tiden

Men mange bygdelag er i dag ensbetydende med gammeldans og medlemmene er ikke nødvendigvis fra samme del av landet.

Symra bygdelag

Dans på bygdelaget i 2007

Foto: Bengt Kristiansen / NRK

I Hallinglaget er det bare noen få som faktisk er inflyttere fra Hallingdal.

De vil ikke vært onsdagskvelden foruten, men gjennomsnittsalderen er høy og Symra som så mange av bygdelagene sliter med rekrutteringen blant de unge.

- Det kan være at vi har forandret oss for lite. Ungdommene søker en annen type aktivitet. Vi har ikke klart å følge med i tiden, sier Aase Bjorli, styreleder i Bygdelagssamskipnaden i Oslo.