Hus synker og boligpriser raser

Stående på stuegulvet i bare sokkelesten, trenger Roger Andersen verken vater eller laser for å konstatere at noe er galt.

– Du kjenner det med føttene, sier takstmannen fra Taksteksperten i Lillestrøm i Akershus.

NRK har tatt med seg Andersen til Holt Vestvollen i Skedsmo – nærmere bestemt den delen av boligområdet som grenser til det mye omtalte Brånåsen avfallsdeponi.

Boligområdet har fått mye negativ omtale det siste året. Problemene ble for alvor kjent da kommunen i fjor måtte kjøpe og rive en enebolig med store setningsskader. Der hadde betongsålen under huset knekt, og metangass fra fyllingen ble antent av de avrevne varmekablene på badet.

LES ALT OM PROBLEMENE VED AVFALLSDEPONIET I SKEDSMO HER.

Dårligste karakter

Oppe i andre etasje sklir en dør opp av seg selv. Det er nok et tegn på at huset vi er inne i, er skjevt.

Huseier Hege Olsen lurer på hvordan skakkheten vil slå ut for husverdien. Han frykter at huset er uselgelig.

– I en boligsalgsrapport ville du fått tilstandsgrad tre på dette gulvet. Det betyr den dårligste karakteren du kan få, sier Andersen.

Han tror ikke det er umulig å selge, men at prisen nok ikke er i nærheten av det eieren kunne fått.

Meglere NRK har snakket med bekrefter at det er få på visninger i området, at potensielle kjøpere er skeptiske og at dette også rammer salg kilometervis unna deponiet.

Mange hus er skakke

Da Skedsmo kommune i fjor undersøkte 22 hus som ligger nærmest deponiet, fant de at 14 hadde betydelige setningsskader. Det verste har en skjevhet på 15 centimeter, mens i Hege Olsens hus er skjevheten målt til seks centimeter.

Kravet fra 16 av naboene har vært at kommunen som drev deponiet, og som regulerte eiendommene delvis over fyllinga, kjøper dem ut. De mener det er opplagt at problemene skyldes at søppelet råtner og synker sammen nede i dypet.

I tillegg er det ifølge kommunen registrert innlekking av deponigass i totalt 35 boliger. Og når kommunen nå forsøker å fikse problemene, handler det særlig om å hindre deponigass fra dynga å sige inn i boliger.

I en sak som skal behandles av lokalpolitikerne 9. mai, foreslår rådmannen å legge om vann- og avløpsnettet, samt å grave en grøft mellom boligfelt og deponi i et forsøk på å avlede gassens vei.

Det åpnes også for oppkjøp av hus.

Ryktet er ødelagt for lang tid

– Husene som både har skjevheter og innsig av deponigass, er desidert verst rammet, konstaterer takstmannen.

Men verdifallet kan også ramme hus som ikke har noen problemer. De rammes av ryktet. Det er området som får negativ omtale.

– Går det an å si noe eksakt om verdifallet – enten i kroner eller i prosent?

– Nei, ikke konkret. Dette handler om følelser. Unge mennesker vil ikke etablere seg her selv om området er fint og byr på gode solforhold og lekemuligheter for barna. Grunnen er at deponisaken bekymrer, sier Andersen.

– Hvis gassmålingene sier det er greit å bo i husene, kan prisene stabilisere seg. Men da snakker vi kanskje om flere år fram i tid, mener takstmannen.