– Vi ser at arbeidstidsbestemmelsene brytes hele tiden, sier Even Bolstad.
Han er leder for HR Norge, en bransjeorganisasjon med fokus på personalpolitikk og ledelse.
NRK har i høst avdekket nesten 250.000 brudd på arbeidsmiljøloven i Oslo kommune. Disse bruddene er ikke unike, mener Bolstad.
– Blant bedrifter med mer enn ti ansatte brytes arbeidsmiljøloven på daglig basis av de aller fleste, sier han.
For lite fleksibel
Et eksempel er nattarbeid.
– Mange ansatte ønsker å gå tidlig fra jobb for å hente i barnehagen og heller jobbe hjemmefra på kvelden. Men loven tillater i utgangspunktet ikke at du skrur på datamaskinen etter klokken 21.
Derfor mener Bolstad at Arbeidsmiljøloven på enkelte områder er for streng.
– Reglene om arbeidstid burde mykes opp for å gi rom for fleksible løsninger, sier han.
For ordens skyld: Man kan jobbe mellom klokken 21 og 23 med en skriftlig avtale med arbeidsgiver, ifølge arbeidsmiljøloven.
Nesten dobling i brudd på fire år
I 2018 undersøkte Arbeidstilsynet om arbeidstidsreglene i loven ble holdt på 4088 arbeidsplasser.
De avdekket brudd hos 31 prosent av disse.
Andelen brudd har nesten doblet seg siden 2014. Da avdekket Arbeidstilsynet brudd i kun 16 prosent av stedene de kontrollerte.
– Vi har de siste årene utviklet nye verktøy for å finne de virksomhetene som har mest behov for tilsyn, og som dermed også har større sannsynlighet for brudd.
– I lys av dette er det ikke overraskende at vi finner en større andel brudd i tilsyn i dag enn vi gjorde for noen år siden, sier Monica Seem, avdelingsdirektør for Dokumentasjon og analyse.
Utfordrende overtid
Bolstad mener loven trenger en oppdatering. Fleksibilitet i arbeidshverdagen fører for ofte til lovbrudd, mener han.
– Nettopp forskjellen på det mange oppfatter som akseptable brudd og grove brudd er politisk vanskelig, men likevel viktig.
– Overtidsreglene legger begrensninger som er lite fleksible. De er vanskelig å unngå og lette å bryte.
- Les også:
Ap: Loven er bra nok
Svaret for å få slutt på brudd på arbeidsmiljøloven er ikke å endre loven, mener Arbeiderpartiet.
– Det som er viktig er å ha et tett samarbeid med fagforeningene og de tillitsvalgte. Dette må arbeidsgivere bli flinkere til, sier Rigmor Aasrud (Ap).
Hun er første nestleder i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget og tidligere statsråd.
– Man kan ikke sette opp fartsgrensa bare fordi mange kjører for fort. Det samme gjelder arbeidsmiljøloven.
Hun mener det viktigste er at kommunene må sørge for å ha gode rutiner på plass så loven ikke brytes.
- Les også:
Frp: – Firkantet og rigid
– Jeg har alltid ment at arbeidsmiljøloven er for firkantet og rigid, sier Erlend Wiborg (Frp), som er leder for arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.
Han og partiet er åpne for å se på om loven trenger en oppdatering. Blant annet mener han at loven er for streng når det kommer til å søndagsjobbing.
– Hvis man ønsker selv å jobbe flere søndager, og er avhengig av det for å få en turnus til å gå opp, så er det uproblematisk.
Wiborg mener det er viktig at den enkelte ikke skal jobbe mer enn i dag, men at man kan jobbe mer i noen perioder og mindre i andre.
– Det er en fleksibilitet som mange ønsker, sier han.
Kommuner og andre virksomheter har tjenester som krever dette. Eksemplene er blant annet sykehjem, legevakt og beredskap.