Hopp til innhold

– De fleste større bedrifter bryter arbeidsmiljøloven hver dag

Loven trenger en oppdatering, mener ekspert på arbeidsliv. – Man kan ikke sette opp fartsgrensa bare fordi mange kjører for fort, svarer Arbeiderpartiet.

Oslo rådhus, vinter

OSLO: NRK har avdekket nesten 250.000 brudd på arbeidsmiljøloven i kommunen de siste sju årene. Loven brytes av svært mange aktører, mener arbeidslivsekspert.

Foto: Kyrre Lien

– Vi ser at arbeidstidsbestemmelsene brytes hele tiden, sier Even Bolstad.

Han er leder for HR Norge, en bransjeorganisasjon med fokus på personalpolitikk og ledelse.

NRK har i høst avdekket nesten 250.000 brudd på arbeidsmiljøloven i Oslo kommune. Disse bruddene er ikke unike, mener Bolstad.

– Blant bedrifter med mer enn ti ansatte brytes arbeidsmiljøloven på daglig basis av de aller fleste, sier han.

For lite fleksibel

Et eksempel er nattarbeid.

– Mange ansatte ønsker å gå tidlig fra jobb for å hente i barnehagen og heller jobbe hjemmefra på kvelden. Men loven tillater i utgangspunktet ikke at du skrur på datamaskinen etter klokken 21.

Derfor mener Bolstad at Arbeidsmiljøloven på enkelte områder er for streng.

– Reglene om arbeidstid burde mykes opp for å gi rom for fleksible løsninger, sier han.

For ordens skyld: Man kan jobbe mellom klokken 21 og 23 med en skriftlig avtale med arbeidsgiver, ifølge arbeidsmiljøloven.

Even Bolstad

LOVEN BRYTES HVER DAG: Even Bolstad i bransjeorganisasjonen HR Norge hevder at i bedrifter med mer enn ti ansatte brytes arbeidsmiljøloven hver dag.

Foto: Sverre Chr. Jarild / Lysbordet

Nesten dobling i brudd på fire år

I 2018 undersøkte Arbeidstilsynet om arbeidstidsreglene i loven ble holdt på 4088 arbeidsplasser.

De avdekket brudd hos 31 prosent av disse.

Andelen brudd har nesten doblet seg siden 2014. Da avdekket Arbeidstilsynet brudd i kun 16 prosent av stedene de kontrollerte.

– Vi har de siste årene utviklet nye verktøy for å finne de virksomhetene som har mest behov for tilsyn, og som dermed også har større sannsynlighet for brudd.

– I lys av dette er det ikke overraskende at vi finner en større andel brudd i tilsyn i dag enn vi gjorde for noen år siden, sier Monica Seem, avdelingsdirektør for Dokumentasjon og analyse.

Monica Seem, direktør for dokumentasjon og analyse i Arbeidstilsynet

Monica Seem, avdelingsdirektør for Dokumentasjon og analyse i Arbeidstilsynet.

Foto: Arbeidstilsynet

Utfordrende overtid

Bolstad mener loven trenger en oppdatering. Fleksibilitet i arbeidshverdagen fører for ofte til lovbrudd, mener han.

– Nettopp forskjellen på det mange oppfatter som akseptable brudd og grove brudd er politisk vanskelig, men likevel viktig.

– Overtidsreglene legger begrensninger som er lite fleksible. De er vanskelig å unngå og lette å bryte.

Ap: Loven er bra nok

Svaret for å få slutt på brudd på arbeidsmiljøloven er ikke å endre loven, mener Arbeiderpartiet.

– Det som er viktig er å ha et tett samarbeid med fagforeningene og de tillitsvalgte. Dette må arbeidsgivere bli flinkere til, sier Rigmor Aasrud (Ap).

Hun er første nestleder i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget og tidligere statsråd.

– Man kan ikke sette opp fartsgrensa bare fordi mange kjører for fort. Det samme gjelder arbeidsmiljøloven.

Hun mener det viktigste er at kommunene må sørge for å ha gode rutiner på plass så loven ikke brytes.

Rigmor Aasrud Ap

Rigmor Aasrud (Ap) mener det er viktig å ha god kontakt med fagforeningene for å hindre brudd på arbeidstidsbestemmelsene.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix

Frp: – Firkantet og rigid

– Jeg har alltid ment at arbeidsmiljøloven er for firkantet og rigid, sier Erlend Wiborg (Frp), som er leder for arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.

Han og partiet er åpne for å se på om loven trenger en oppdatering. Blant annet mener han at loven er for streng når det kommer til å søndagsjobbing.

– Hvis man ønsker selv å jobbe flere søndager, og er avhengig av det for å få en turnus til å gå opp, så er det uproblematisk.

Wiborg mener det er viktig at den enkelte ikke skal jobbe mer enn i dag, men at man kan jobbe mer i noen perioder og mindre i andre.

– Det er en fleksibilitet som mange ønsker, sier han.

Kommuner og andre virksomheter har tjenester som krever dette. Eksemplene er blant annet sykehjem, legevakt og beredskap.

Erlend Wiborg (Frp) er ny leder i arbeids- og sosialkomiteen.

Erlend Wiborg (Frp) sier de har som mål å gjøre arbeidsmiljøloven mer fleksibelt.

Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix