Hopp til innhold

Høye norskkrav stenger jobbdøren for innvandrere

Flesteparten av innvandrerne som har avlagt norskprøve klarer ikke å oppnå det skriftlige nivået som mange arbeidsgivere krever. Kompetanse Norge mener terskelen for å komme inn i arbeidslivet er for høy.

Lagerbilde fra Mekonomen

STARTET SOM PRAKTIKANT: Ajid Grbo har bodd i Norge i tre år og har i dag fast jobb på lageret til bilverkstedet Mekonomen på Alnabru i Oslo.

Foto: Nadir Alam / NRK

– Det er mange som har kompetanse og ferdigheter som ikke blir brukt i dag. Hvis du skal bli god i norsk, må du få muligheten til å praktisere. Arbeidslivet er den viktigste arenaen for å praktisere norsk, sier Gina Lund, direktør i Kompetanse Norge.

Ferske tall fra etaten som står bak norskprøvene, viser at bare litt over en tredel av innvandrerne i hovedstadsområdet og landet generelt er over det skriftlige nivået (B1) mange arbeidsgivere krever.

Lærer mest på jobb

Ajid Grbo kom til Norge fra Bosnia for tre år siden og er med bilmekanikerutdanningen sin glad for å være en del av det norske arbeidslivet.

31-åringen begynte som praktikant på lageret til bilverkstedet Mekonomen på Alnabru i Oslo, men fikk etter kun seks måneder fast jobb.

Ajid Grbo, lagerarbeider i Mekonomen

Ajid Grbo, lagerarbeider i Mekonomen.

Foto: Nadir Alam / NRK

– Kollegaen min spurte meg om å hente bremsesko. Jeg skjønte lite, siden sko var noe jeg hadde på beina. Men litt etter litt lærte jeg hva de forskjellige bildelene på lageret var og hva de brukes til, sier Ajid Grbo.

Grbo har bestått det nest høyeste nivået i norsk som mange arbeidsgivere krever, men er ikke i tvil om at det er på arbeidsplassen språket utvikles.

Norskprøven måler de fire språkferdighetene: lese, lytte, snakke og skrive i fire uavhengige delprøver. Deretter gis deltakerne et prøvebevis som viser hvilket nivå de er på i de ulike ferdighetene.

– Det meste av mekaniske ting og sosiale uttrykk har jeg lært av kollegaene på jobben, ikke på skolen, sier Grbo.

Må gi folk en sjanse

Gina Lund, direktør, Kompetanse Norge

Gina Lund, direktør i Kompetanse Norge.

Foto: Nadir Alam / NRK

Generelt viser norskprøvene at nivået er høyest innen lytting og lesing. Kompetanse Norge oppfordrer flere arbeidsgivere til bare å stille krav om lytte- og snakkeferdigheter, dersom en stilling i mindre grad krever skriftspråk.

Det tror de vil åpne jobbdøren for flere innvandrere.

– Det er viktig at norskprøven blir en døråpner til arbeidsmarkedet, og ikke en portvakt, sier Gina Lund, direktør i Kompetanse Norge.

Avdelingssjefen på Mekonomen som ansatte Ajid er enig.

Trond Lerivaag, avdelingssjef i Mekonomen

Trond Leirvaag, avdelingssjef i Mekonomen.

Foto: Nadir Alam / NRK

– Jeg mener det er viktig å lære seg språk, men det er mange jobber man kan få uten å kunne det i utgangspunktet. Det er litt naivt å tro at bare ved å gå på en skole så kan man norsk. Det er ute i praksis at man lærer språket. Da må man gi folk en sjanse, sier Trond Leirvaag.

– Hvis man kan norsk til et visst nivå, burde det være mulig å få videreutviklet språket sitt i arbeidslivet. I dag er terskelen for å komme inn i arbeidslivet for høy, sier Gina Lund.