Her sender de det 1000 år gamle vikingsverdet inn i røntgenmaskinen

For første gang bruker forskere en CT-skanner på full guffe til å undersøke en av vikingskattene våre.

Her blir Langeidsverdet sendt inn i CT-maskinen

ROLIG PASIENT: – Det er en veldig spesiell pasient, sier Jonn Terje Geitung.

Foto: Rolf Petter Olaisen / NRK

– Vi kjører med mye høyere stråledose enn det vi gjør på mennesker, i håp om å få mer informasjon ut, sier Jonn Terje Geitung, professor i radiologi .

Det 1000 år gamle Langeidsverdet, et av de mest spektakulære funnene fra vikingtiden i Norge, ligger inni en CT-skanner på Radiologisk avdeling ved Ahus på Lørenskog. Sverdet er godt bevart, og hjaltet er sirlig utsmykket med forgylte inskripsjoner.

Langeidsverdet utenfor og i en CT maskin

SPOR: Sverdbladet inneholder spor av symboler som forskere vil finne ut av. På deres egne røntgenbilder er det ikke tydelig å tolke.

Foto: Vegard Vike / KHM/UiO

Bladet er helt dekket av rust, så det er umulig å se hva som skjuler seg under. Vanlige røntgenbilder har vist spor av symboler og innskrift som er vanskelige å skimte.

Dette er første gangen en så sterk røntgenmaskin blir brukt på arkeologiske skatter i Norge. Kulturhistorisk museum håper den medisinske teknologien kan avdekke sverdets hemmeligheter.

Vegard Vike og Langeidsverdet i CT-scanneren

HÅPEFULL: Arkeologisk konservator Vegard Vike vil ha svar på gåtene.

Foto: Rolf Petter Olaisen / NRK

– Vi vet at det er innskrift på bladet, men vi klarer ikke se tegnene noe særlig, sier Vegard Vike, arkeologisk konservator ved Kulturhistorisk museum.

Kristne symboler

Sverdet, som ble funnet ved Langeid i Setesdalen i Aust-Agder i 2011, har flere kristne tegn og symboler, men ble funnet i en grav som trolig var hedensk.

Zanette Glørstad, førsteamanuensis ved Kulturhistorisk museum, håper skanningen kan fortelle noe om overgangen til kristendommen i Norge, dersom tegnene blir tydet.

– Da får vi en liten brikke til i puslespillet, sier Glørstad.

Vegard Vike og Zanette Glørstad

NYSGJERRIGE: Vegard Vike og Zanette Glørstad følger ivrig med på skanningen.

Foto: Synne Hetland / NRK

Mest rust og organisk materiale

Noe av det første CT-maskinen fanger opp er at sverdet hovedsakelig består av jern, men også sølv, gull og treverk.

Skanningene viser dessverre at det er lite igjen av det opprinnelige jernet på grunn av rusten (nederste skann på bildet under). Dermed er det heller ikke mulig å finne inskripsjonene arkeologene håpet skulle være der.

CT-skanninger av Langeidsverdet

TYNT: Den nederste skanningen viser at det er lite jern igjen av det opprinnelige bladet til Langeidsverdet.

Foto: Magnus Soldal / Norsk Geoteknisk Institutt

– Det vi ser er stort sett rustbobler og organisk materiale, forklarer Vegard Vike.

Selv om arkeologene ikke fant innskriften de håpet på, har de funnet ut mer om sverdet. Skanningene forteller blant annet hvordan det ble laget.

– Vi ser restene av det man kaller et mønstersmidd sverd, sier arkeologiprofessor Jan Bill.

Det vil si at bladet ble smidd sammen av flere stenger av metall, som nærmest har blitt flettet sammen under smiingen.

– Denne metoden ga sterkere og mer smidige sverd, forteller Bill.