Selv om det er snart 30 år siden Brånåsdalen deponi i Skedsmo i Akershus ble nedlagt, gjør søppelet under bakken livet surt for mange naboer i området. Men Skedsmo er langt fra den eneste kommunen som har tillatt bygging på eller ved en gammel søppelfylling.
Det finnes over to tusen nedlagte deponier i Norge. Mange av dem ligger i bebygde strøk, slik kartet over viser.
Nå advarer geokjemiker Henning Jensen, fra Norges geologiske undersøkelse, mot å ignorere problemene som kan oppstå.
– Når søppelet i bakken råtner, dannes deponigass, som hovedsakelig består av metan. Dette kan eksplodere i kontakt med luft. I tillegg er det ikke uvanlig at grunnen synker og dermed gir setningsskader på bygninger, sier
Akkurat dette har skjedd i Skedsmo. Flere hus har sunket opptil 15 centimeter, og det er oppdaget deponigass i 21 boliger. Ett hus er revet etter at deponigass tok fyr inne i veggen.
Ingen nasjonal oversikt
Det finnes ikke nasjonale tall på hvor mange som bor på eller ved nedlagte deponier.
– Myndighetene sentralt har ikke oversikt over hvor mange som bor i nærheten av nedlagte søppeldeponier eller annen type forurenset grunn, sier Per Erik Johansen, seniorrådgiver i Miljødirektoratets seksjon for avfallsbehandling og grunnforurensning.
NRK har forsøkt å finne ut hvor mange som bor ved et gammelt deponi ved å koble kart fra Miljødirektoratet med tall fra Statistisk sentralbyrå.
NRKs undersøkelser viser at:
- 91.856 boliger ligger på eller ved et nedlagt deponi
- 185.304 personer bor på eller ved et nedlagt deponi
– Dette er svært interessante tall. Hvordan det skal tolkes, er avhengig av hvor nær boligene ligger avfallsdeponiene, hvor store deponiene er og hva slags avfall som er deponert der, sier Johansen i Miljødirektoratet om NRKs beregninger.
Han legger til at deponigrensene ofte er usikre, noe som gjør det vanskelig å si hvor nær søppeldeponier boligene faktisk ligger.
Les også: Slik kartla NRK boliger ved søppeldynger
I kartet kan du zoome inn for å finne deponier i ditt nærområde. Ved å klikke på deponiet får du flere detaljer.
Gass eksploderte
Det har vært en rekke ulykker med deponigass de siste tiår. I 1992 ble Erling Thoen blåst ut av bua han arbeidet i ved Isi avfallsanlegg i Bærum, da deponigass eksploderte.
– Det brant i hår og klær. Jeg fikk rullet meg rundt i snøen og slukket brannen, sier han til NRK i dag om ulykken.
Året etter ble en ni år gammel gutt brannskadet da deponigass eksploderte i en kum på Rommensletta i Oslo.
Rommen var Oslos søppelfylling fra 1963 til 1969.
– Deponigass går der det er lavest trykk. Hvis det går en vann- eller avløpsledning gjennom deponiet, og den ligger i grus, vil gassen kunne følge grusen ganske langt, sier Aage Christen Heie, seniorrådgiver i COWI og tidligere professor II ved NTNU.
Ifølge Heie kan nedlagte fyllinger produsere gass i opptil 100 år.
Danmark gjennomførte på 1990-tallet en omfattende studie av deponier og risiko etter at to personer døde da boligen deres, som lå ved en gammel fylling, eksploderte.
Studien konkluderte med at deponigass kan bevege seg opptil 500 meter bortover under bakken.
NRKs telling inkluderer boliger opptil 350 meter fra et deponi.
Store mørketall
Sammenlignet med våre naboland har Norge dårlig oversikt over forurenset grunn. Sverige har registrert 85.000 forurensede steder, mens Danmark har 30.000. I Norge er tallet 5600.
– Det er antagelig store mørketall her, sier Johansen i Miljødirektoratet.
Selv for de registrerte søppeldyngene finnes det svært lite informasjon om hva som er kastet. Dette gjør det vanskelig å finne ut hvor farlige de er.
– Risiko vil avhenge av omfang, hva slags avfall som er deponert, hvordan deponiet er avsluttet og type bygg og arealbruk det er snakk om, sier Johansen.
Folkehelseinstituttet vurderer nå å endre sine nasjonale helseråd angående avfallsdeponier på bakgrunn av hendelsene i Skedsmo.
– Når et hus tar fyr, vil dette kunne skje igjen om man bygger på en fylling med høye metangassnivåer, sier Johan Øvrevik, avdelingsleder i Folkehelseinstituttet.
I Miljødirektoratets database over grunnforurensning i Norge kan du lese flere detaljer om alle registrerte deponier.