NRK Meny
Normal

Her er Norges skjulte søppeldynger

Minst 185.000 mennesker i Norge bor ved en tidligere søppelfylling. Eksperter advarer mot eksplosiv søppelgass og synkende grunn, slik folk i Skedsmo har opplevd.

Laster kart, vennligst vent...

OVERSIKT: Kartet viser forurensede nedlagte deponier i Norge. Zoom inn for å finne deponier i ditt nærområde. Ved å klikke på et deponi, ser du navn, hvem som har ansvaret her og Miljødirektoratets unike ID for stedet. ID-en kan brukes til å tipse NRK eller for å søke opp deponiet på direktoratets nettside.

Selv om det er snart 30 år siden Brånåsdalen deponi i Skedsmo i Akershus ble nedlagt, gjør søppelet under bakken livet surt for mange naboer i området. Men Skedsmo er langt fra den eneste kommunen som har tillatt bygging på eller ved en gammel søppelfylling.

Det finnes over to tusen nedlagte deponier i Norge. Mange av dem ligger i bebygde strøk, slik kartet over viser.

Nå advarer geokjemiker Henning Jensen, fra Norges geologiske undersøkelse, mot å ignorere problemene som kan oppstå.

Henning K.B. Jensen

ADVARER: Henning K.B. Jensen ved Norges geologiske undersøkelse, har undersøkt gamle søppelfyllinger i Trondheim og Tromsø.

Foto: Øyvind Gustavsen / NRK

– Når søppelet i bakken råtner, dannes deponigass, som hovedsakelig består av metan. Dette kan eksplodere i kontakt med luft. I tillegg er det ikke uvanlig at grunnen synker og dermed gir setningsskader på bygninger, sier

Akkurat dette har skjedd i Skedsmo. Flere hus har sunket opptil 15 centimeter, og det er oppdaget deponigass i 21 boliger. Ett hus er revet etter at deponigass tok fyr inne i veggen.

Ingen nasjonal oversikt

Det finnes ikke nasjonale tall på hvor mange som bor på eller ved nedlagte deponier.

– Myndighetene sentralt har ikke oversikt over hvor mange som bor i nærheten av nedlagte søppeldeponier eller annen type forurenset grunn, sier Per Erik Johansen, seniorrådgiver i Miljødirektoratets seksjon for avfallsbehandling og grunnforurensning.

NRK har forsøkt å finne ut hvor mange som bor ved et gammelt deponi ved å koble kart fra Miljødirektoratet med tall fra Statistisk sentralbyrå.

NRKs undersøkelser viser at:

  • 91.856 boliger ligger på eller ved et nedlagt deponi
  • 185.304 personer bor på eller ved et nedlagt deponi
Her siver det brunt stoff opp av bakken ved søppeldeponiet i Skedsmo

TYTER OPP: Giftstoffer som arsen og benzen er funnet i dette brune stoffet som har blitt presset opp av søppelfyllingen som ligger under bakken ved boligfeltet i Skedsmo.

Foto: Dag Aasdalen / NRK

– Dette er svært interessante tall. Hvordan det skal tolkes, er avhengig av hvor nær boligene ligger avfallsdeponiene, hvor store deponiene er og hva slags avfall som er deponert der, sier Johansen i Miljødirektoratet om NRKs beregninger.

Han legger til at deponigrensene ofte er usikre, noe som gjør det vanskelig å si hvor nær søppeldeponier boligene faktisk ligger.

Les også: Slik kartla NRK boliger ved søppeldynger

I kartet kan du zoome inn for å finne deponier i ditt nærområde. Ved å klikke på deponiet får du flere detaljer.

Fyllingen i Tromsdalen

SIKRET: Sletta viser det gamle avfallsdeponiet i Tromsdalen. Høsten 2016 ble en rekke tiltak gjennomført for å hindre forurensning: Det ble lagt på membran og fiberduk, samt satt ned seks sluk og etablert en 200 meter lang overvannsledning.

Foto: Hans Ludvig Andreassen / NRK

Gass eksploderte

Det har vært en rekke ulykker med deponigass de siste tiår. I 1992 ble Erling Thoen blåst ut av bua han arbeidet i ved Isi avfallsanlegg i Bærum, da deponigass eksploderte.

– Det brant i hår og klær. Jeg fikk rullet meg rundt i snøen og slukket brannen, sier han til NRK i dag om ulykken.

Året etter ble en ni år gammel gutt brannskadet da deponigass eksploderte i en kum på Rommensletta i Oslo.

Rommen var Oslos søppelfylling fra 1963 til 1969.

– Deponigass går der det er lavest trykk. Hvis det går en vann- eller avløpsledning gjennom deponiet, og den ligger i grus, vil gassen kunne følge grusen ganske langt, sier Aage Christen Heie, seniorrådgiver i COWI og tidligere professor II ved NTNU.

Ifølge Heie kan nedlagte fyllinger produsere gass i opptil 100 år.

Danmark gjennomførte på 1990-tallet en omfattende studie av deponier og risiko etter at to personer døde da boligen deres, som lå ved en gammel fylling, eksploderte.

Studien konkluderte med at deponigass kan bevege seg opptil 500 meter bortover under bakken.

NRKs telling inkluderer boliger opptil 350 meter fra et deponi.

Store mørketall

Sammenlignet med våre naboland har Norge dårlig oversikt over forurenset grunn. Sverige har registrert 85.000 forurensede steder, mens Danmark har 30.000. I Norge er tallet 5600.

– Det er antagelig store mørketall her, sier Johansen i Miljødirektoratet.

Selv for de registrerte søppeldyngene finnes det svært lite informasjon om hva som er kastet. Dette gjør det vanskelig å finne ut hvor farlige de er.

– Risiko vil avhenge av omfang, hva slags avfall som er deponert, hvordan deponiet er avsluttet og type bygg og arealbruk det er snakk om, sier Johansen.

Ladefyllingen

GASSFUNN: Fyllingen på Lade i Trondheim strekker seg flere hundre meter oppover, fra vollen du ser nederst i bildet. I 2005 ble det funnet eksplosive nivåer av metangass tre steder her, og én arbeidsplass ble evakuert.

Foto: Roger Myren / NRK LUFTFOTO

Folkehelseinstituttet vurderer nå å endre sine nasjonale helseråd angående avfallsdeponier på bakgrunn av hendelsene i Skedsmo.

– Når et hus tar fyr, vil dette kunne skje igjen om man bygger på en fylling med høye metangassnivåer, sier Johan Øvrevik, avdelingsleder i Folkehelseinstituttet.

I Miljødirektoratets database over grunnforurensning i Norge kan du lese flere detaljer om alle registrerte deponier.